Bokmålsordboka
lunnende
substantiv intetkjønn
lunnender
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | – | – | lunnender | lunnendene |
| intetkjønn | et lunnende | lunnendet | lunnender | lunnenda |
Opphav
norrønt hlunnendi, av hlunnr ‘lunn’Betydning og bruk
rettighet eller fordel som hører til en jordeiendom;
Faste uttrykk
- med lut og lunnendemed alt som hører til eiendommen;
med lut og lunner- hun fikk hele gården med lut og lunnende