Bokmålsordboka
herlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en herlighet | herligheten | herligheter | herlighetene |
| hunkjønn | ei/en herlighet | herligheta | ||
Betydning og bruk
- prakt og skjønnhet (som vitner om noe guddommelig);
Eksempel
- og Herrens herlighet lyste om dem;
- kong Salomo i all sin herlighet
- det at noe er herlig (1);overdådighet, rikdom
Eksempel
- leve i herlighet og glede;
- all jordens herlighet
- noe som er herlig (1)
Eksempel
- skiføret var ypperlig da vi startet, men herligheten varte ikke lenge
- utnyttbar verdi eller rettighet (som hører til en eiendom)
Eksempel
- kjøpe gården med tilliggende herligheter
- brukt som interjeksjon for å uttrykke glede, overraskelse, ergrelse eller annen sinnsstemning
Eksempel
- herlighet for en forestilling!
- herlighet så barnslige dere er!
Faste uttrykk
- hele herlighetenalt sammen;
hele stasen, hele greia