Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

germansk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

indoeuropeisk språk som germanerne talte;
germansk språk

verbal 2

adjektiv

Opphav

av verb

Betydning og bruk

  1. med ord;
    som gjelder det talte eller skrevne ordet
    Eksempel
    • verbal evne;
    • verbalt angrep;
    • verbale sendinger i NRKordsendinger
  2. som gjelder verbet
    Eksempel
    • det verbale bøyningssystemet;
    • verbal stil, uttrykksmåtestil, uttrykksmåte der verbene utgjør en forholdsvis stor del av ordmengden; muntlig stil

telle

verb

Opphav

norrønt telja

Betydning og bruk

  1. slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde
    Eksempel
    • telle bøkene i hylla;
    • telle igjennom, over, etter for å se om det stemmer;
    • telle dagene til avreisenholde regning med;
    • hennes dager er taltehun dør snart
  2. nevne tall etter hverandre
    Eksempel
    • telle til tolv;
    • telle takten;
    • telle en løper inn (til mål)om sportskommentator, speaker: telle tiden høyt sekund for sekund i innspurten
  3. tillegges vekt, være av betydning eller verdi
    Eksempel
    • gjøre en innsats som teller;
    • telle med i selskapslivet
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • tellende resultatidr: beste resultat, poengplass, mål og lignende
  4. Eksempel
    • flokken teller sju dyr

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala; beslektet med tale (1

Betydning og bruk

  1. snakke, ytre (seg)
    Eksempel
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noesnakke nærmere om noe;
    • bokstavelig taltrett og slett
  2. vitne om, vise
    Eksempel
    • bevisene taler imot henne;
    • tale til ens fordel, unnskyldning
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en talende håndbevegelsemegetsigende
  3. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe

Faste uttrykk

  • tale ens sak
    forsvare, gjøre seg til talsmann for (noen)
  • tale for, mot
    vitne eller argumentere for, imot (noen), vise seg enig eller uenig med

dirring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjenne dirring i fiskesnøret;
  • dirring i fingrene av for mye kaffe;
  • hun talte med litt dirring i stemmen

arier

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra sanskrit arya ‘høybåren’

Betydning og bruk

  1. om historiske forhold: person i India eller Iran som talte et indoeuropeisk språk
  2. i nazistisk språkbruk: person av nordisk opphav

Nynorskordboka 19 oppslagsord

kvardagsleg

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer kvardagen til;
daglegdags, jamn, grå
Døme
  • dei talte om kvardagslege ting

frisisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av frisisk (2

Tyding og bruk

gruppe av vestgermanske språk og dialektar som blir talte i delar av Nederland og Tyskland

germansk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

indoeuropeisk språk som germanarane talte;
germansk språk

verbal 2

adjektiv

Opphav

av verb og -al (4

Tyding og bruk

  1. som gjeld det talte eller skrivne ordet;
    (uttrykt) med ord
    Døme
    • verbal evneformuleringsevne;
    • berre ei verbal solidarisering med dei fattige;
    • verbale sendingar i NRKordsendingar
  2. som gjeld verbet
    Døme
    • det verbale bøyingssystemet;
    • verbal stil, uttrykksmåtestil, uttrykksmåte der verba utgjer ein stor del av ordmengda; munnleg stil

vegner

substantiv

Opphav

norrønt á, af einhvers vegna, truleg genitiv fleirtal av vegr ‘veg’; etter lågtysk van enes wegene

Tyding og bruk

Døme
  • takke på vegner av bygdefolketbere fram takk frå bygdefolket;
  • ho talte på eigne og mange andres vegnerbåde for seg sjølv og mange andre;
  • eg skjemmest på dine vegner!i din stad

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta eller språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
    Døme
    • tale lågt, kvast, tydeleg;
    • alvorleg, bokstavleg talt;
    • talast ved om noko
  2. gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak;
    • tale for seg sjølv
    • i uttrykk:
      • alt taler mot han
  3. kunne snakke
    Døme
    • tale tysk
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko

Faste uttrykk

  • tale beint ut
    vere fritalande
  • tale for, mot
    vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys
  • tale frampå om
    ymte om, nemne, kome inn på
  • tale ut
    greie opp, gjere opp (med nokon)

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk sprake; samanheng med sprake (2

Tyding og bruk

  1. (fullstendig, utvikla) teiknsystem nytta av menneske til å gje meldingar om sanseinntrykk, tankar, kjensler og liknande frå individ til individ;
    særskilt teiknsystem for ei folkegruppe uttrykt i lyd, rørsle, skrift el bilete, eller på anna vis;
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra;
    • det talte språket;
    • det skrivne språket;
    • moderne språk;
    • klassiske språk
  2. uttrykksmiddel som liknar språk (1)
    Døme
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • fuglane, musikken har sitt eige språk
  3. i samansetningar: sitat, skriftord
    Døme
    • valspråk

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
  • ut med språket
    sei det du veit

epos

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘det talte, forteljing’

Tyding og bruk

  1. større forteljande diktverk;
    Døme
    • dei to klassiske eposa ‘Odysseen’ og ‘Iliaden’
  2. storlagd skildring
    Døme
    • eit epos om kvardagsmenneske
  3. forteljande dikting;

ariar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå sanskrit arya ‘høgboren’

Tyding og bruk

  1. om historiske tilhøve: person frå India eller Iran som talte eit indoeuropeisk språk
  2. i nazistisk språkbruk: person av nordisk opphav