Bokmålsordboka
germaner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en germaner | germaneren | germanere | germanerne |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
medlem av en folkegruppe som bodde i Nord-Europa i forhistorisk tid