Bokmålsordboka
arier
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en arier | arieren | ariere | arierne |
Opphav
gjennom tysk; fra sanskrit arya ‘høybåren’Betydning og bruk
- om historiske forhold: person i India eller Iran som talte et indoeuropeisk språk
- i nazistisk språkbruk: person av nordisk opphav