Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
157 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

matpris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pris på matvare
Eksempel
  • matprisene fortsetter å stige
Artikkelside

leider

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. taustige med tretrinn, særlig til å henge utenbords på skip
  2. fast stige eller trinnrekke for eksempel fra skipsdekk ned i lasterom
  3. ståltau som et sneiseil løper på når det heises og hales ned
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Betydning og bruk

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Eksempel
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Eksempel
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Eksempel
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Eksempel
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Eksempel
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Eksempel
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Eksempel
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Faste uttrykk

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader
Artikkelside

klimaks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘stige, trapp’; beslektet med klima

Betydning og bruk

toppunkt på et forløp med stigende intensitet;
Eksempel
  • konflikten nådde i går et foreløpig klimaks;
  • dramaet når sitt klimaks i siste akt
Artikkelside

klatre

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘klebe (seg) til’

Betydning og bruk

  1. arbeide seg oppover eller nedover med hender eller føtter;
    Eksempel
    • klatre opp i et tre;
    • klatre i fjellet
  2. i overført betydning: stige i gradene;
    Eksempel
    • klatre oppover rangstigen
  3. om plante: vokse oppetter noe
Artikkelside

jojo

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk yoyo; opprinnelig fra et amerikansk varemerke

Betydning og bruk

leketøy med en trinse som en kan få til å rotere og stige opp og ned langs en snor som en holder i
Artikkelside

hønsestige

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stige for høns som går fra bakken opp til inngangen til hønsehuset og som ofte består av et bord med tverrliggere
  2. i overført betydning: smal og åpen utvendig atkomst
    Eksempel
    • en smal hønsestige opp til loftet
Artikkelside

jakobsstige

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Jakob, den yngste sønnen til patriarken Isak, jamfør 1. Mos. 28

Betydning og bruk

  1. stige som patriarken Jakob i en drøm så reist opp til himmelen;
Artikkelside

jagerfly

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svært hurtig kampfly med god stige- og manøvreringsevne
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noe – se fatt (2;
    • ta av en vare til noen en kjenner – holde unna, reservere;
    • ta av, på seg trøya – kle av, på seg;
    • ta til våpen
    • i overført betydning:
      • ta ordet;
      • ta opp til drøfting;
      • ta i ed;
      • ta til nåde – se nåde (1, 4);
      • ta til orde, gjenmæle – se ord;
      • ta seg sammen – se sammen
    • i faste uttrykk
      • ta feil, ta sjanser;
      • ta tak i noen
  2. Eksempel
    • ta grisen i morgen;
    • ta en angiver – likvidere;
    • ta livet av noen;
    • ta knekken på noen;
    • ta noen av dage – se dag (1)
  3. røre, komme i berøring med
    Eksempel
    • ta i, på noe;
    • ta seg på låret, for pannen;
    • ta forsiktig på noen – behandle;
    • ikke ta i et ratt i ferien – komme nær;
    • flyet tar bakken, vannet;
    • de tar land lenger mot nord
    • om virkningen:
      • høvelen tar dårlig;
      • de nye skoene tar over vristen;
      • sola, vinden tar godt;
      • oppstigningen tar på kreftene – røyner på;
      • sykdommen hadde tatt på henne;
      • det tar seg dårlig ut – gjør et dårlig inntrykk
  4. Eksempel
    • de tok trappa i to sprang;
    • sjekta tar sjøen best;
    • et menneske som tar alt med en gang – mestrer, lærer
    • i overført betydning:
      • ta det med ro, med et smil;
      • ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig;
      • de tok henne for en annen
    • i uttrykk som
      • strengt tatt, i det hele tatt
    • bruke
      • ta noe som, til mønster;
      • ta tiden til hjelp;
      • jeg vil ikke ta det ordet i min munn;
      • ta et bilde
      • ta jernpiller, tran;
      • ta seg en dram, matbit – fortære; nyte
    • skaffe, tilegne seg
      • ta hjem varer;
      • sitatet er tatt fra Bjørnson – hentet;
      • faen ta deg!
      • ta noen med det gode
  5. Eksempel
    • tyvene ble tatt (til fange);
    • ta noen på fersk gjerning – se fersk (1);
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • ta ballen (på hælen, i lufta)
  6. Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk;
    • ta seg den frihet å gå ut en tur;
    • de tok inn kr 5000 på loppemarkedet – tjente;
    • ta høy rente, kr 25 for turen – kreve
    • i overført betydning:
      • turen tar en uke – varer;
      • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt – styrer
  7. ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
    Eksempel
    • ta en by, festning;
    • ta roret;
    • ta over styre og stell;
    • ta kommandoen, makten i landet;
    • ta med vold;
    • han tok henne – hadde samleie med
    • stjele
      • ta lommeboka fra en;
      • ta andres ideer;
      • nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen;
      • ta luven fra konkurrentene;
      • ta hevn;
      • ta igjen en gave;
      • hvor skal jeg ta penger fra?
      • ta noe i arv, i besittelse;
      • ta form, skade
    • få (2
      • ta varsel, mot til seg;
      • ta lærdom av noe;
      • ta det en kan få;
      • ta imot juling – motta;
      • ta post i barneskolen;
      • ta kongsnavn;
      • ta doktorgraden;
      • ta følgene;
      • ta noe på sin kappe;
      • ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave – påta seg, overta;
      • ta plass – innta
  8. Eksempel
    • hva for lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen til hustru, konge, soldat;
    • ta en i tjeneste hos seg;
    • han tok henne for pengenes skyld
    • om ektefelle eller kjæreste:
      • hver tar sin, så tar jeg min – fra barnelek;
      • du tar vel en sjekk? – godtar som betalingsmiddel;
      • ta som vitne – anta;
      • ta til skogs, til venstre;
      • ta veien over heia
  9. sammen med et annet verb eller for eksempel et verbalsubstantiv: begynne
    Eksempel
    • ta til å regne;
    • ta til med hogsten;
    • ta fyr;
    • jeg tar og går ut
  10. gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
    Eksempel
    • ta til lua;
    • ta seg en tur – røre på seg;
    • ta telefonen – svare;
    • ta temperaturen, mål – måle;
    • ta inn kjolen i livet;
    • ta toget – reise med;
    • ta fram glassene
    • fjerne (2
      • ta blindtarmen;
      • ta vekk noe;
      • han ble tatt av saken – fikk ikke arbeide med den lenger;
      • skogen tar av for vinden – skjermer for;
      • vinden tar av – avtar, spakner;
      • ta av 3 kg – bli slankere;
      • flyet tar av – (etter engelsk) letter
    • i overført betydning:
      • det var i fjor at salget virkelig tok av – begynte å stige for alvor, nådde de store høyder;
      • ta skipet inn fjorden – føre;
      • ta los om bord
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ta ad notam
    merke seg, legge seg på minne
  • ta det tungt
    la (noe) gå innpå seg
  • ta en et tak
    refse (noen)
  • ta en for seg
    formane (noen)
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta igjen
    nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta imot
    motta, fange opp
  • ta i
    anstrenge seg, gjøre en innsats
  • ta lett på
    ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
  • ta med fatning
    reagerte ikke sterkt
  • ta med seg
    føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
  • ta noe innover seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • ta på ordet
    gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
  • ta på senga
    komme overraskende på (noen)
  • ta rede på
    finne ut (noe)
  • ta seg av noen
    ha omsorg for
  • ta seg av noe
    gjøre, utføre
  • ta seg til rette
    få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
  • ta seg til
    foreta seg
  • ta seg ut
    (etter engelsk) drive seg til det ytterste
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til orientering
    oppfatte, merke seg
  • ta til takke med
    (måtte) være fornøyd med
  • ta til vettet
    besinne seg
Artikkelside

Nynorskordboka 90 oppslagsord

opptre

verb

Opphav

frå lågtysk ‘tre opp på noko høgare’; av tre (3

Tyding og bruk

  1. stige fram for ålmenta, publikum, tilhøyrarane eller tilskodarane
    Døme
    • opptre på scena;
    • opptre som talsmann for ei sak;
    • han opptredde på vegner av nokon
  2. arte seg
    Døme
    • sjukdomen opptrer i ymse former
  3. oppføre seg
    Døme
    • opptre roleg og sikkert
Artikkelside

innsteg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. vassrett del av trappesteg;
    til skilnad frå oppsteg (1)
  2. det å stige inn;
    Døme
    • vere på innsteg hos nokon;
    • ho gjorde eit sympatisk innsteg på teateret
Artikkelside

lasen

adjektiv

Opphav

norrønt lasinn; samanheng med engelsk lazy ‘doven’

Tyding og bruk

  1. laus i festa;
    Døme
    • ein lasen stige;
    • eit lase bord
  2. sliten, utsliten;
    Døme
    • ei lasen bok
Artikkelside

montere

montera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘førebu, ruste ut (til hest)'; opphavleg ‘klatre til topps, stige til vêrs’, av latin mons ‘fjell’

Tyding og bruk

setje saman (til bruk), setje på plass, feste
Døme
  • montere bilar;
  • montere dei ulike delane til eit klesplagg;
  • nye dekk blir monterte gratis
Artikkelside

nedstiging 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stige ned
Døme
  • dei tek fatt på nedstiginga frå fjellet
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • tre attende
    dra seg attende, seie frå seg
  • tre av!
    løys opp, forlat geleddet
  • tre fram
    stå, stige fram, syne seg
  • tre i kraft
    ta til å gjelde, bli sett i verk
  • tre inn
    kome, stige inn
Artikkelside

leider

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. taustige med tretrinn, særleg til å hengje utanbords på skip
  2. stige eller trapp, til dømes mellom skipsdekk og lasterom
  3. ståltau som eit sneisegl renn på når ein heiser og firer det
Artikkelside

lein 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hlein; samanheng med li (1

Tyding og bruk

  2. sidestykke i til dømes ein stige eller ein vevstol
Artikkelside

klimaks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘stige, trapp’; samanheng med klima

Tyding og bruk

toppunkt på eit forløp med stigande intensitet;
Døme
  • nå klimaks;
  • klimaks i boka
Artikkelside

klatre 1

klatra

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘kleime (seg) til’

Tyding og bruk

  1. ta seg fram med føtene og hendene oppover eller nedover eller over hindring;
    Døme
    • klatre i fjellet;
    • klatre opp i eit tre
  2. i overført tyding: stige i gradene;
    Døme
    • klatre oppover rangstigen
  3. om plante: vekse oppetter noko
Artikkelside
Side 2 av 9