Bokmålsordboka
klatre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klatre | klatrer | klatra | har klatra | klatr!klatre! |
| klatret | har klatret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klatra + substantiv | klatra + substantiv | den/det klatra + substantiv | klatra + substantiv | klatrende |
| klatret + substantiv | klatret + substantiv | den/det klatrede + substantiv | klatrede + substantiv | |
| den/det klatrete + substantiv | klatrete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk , opprinnelig ‘klebe (seg) til’Betydning og bruk
- arbeide seg oppover eller nedover med hender eller føtter;
Eksempel
- klatre opp i et tre;
- klatre i fjellet
- i overført betydning: stige i gradene;
Eksempel
- klatre oppover rangstigen
- om plante: vokse oppetter noe