Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3657 treff

Bokmålsordboka 1716 oppslagsord

dabbe

verb

Betydning og bruk

bli svakere
Eksempel
  • etter ti minutter dabbet tempoet i fotballkampen

Faste uttrykk

  • dabbe av
    gå senere; bli slappere; minke, avta
    • interessen dabbet av med årene;
    • løperen åpnet sterkt, men dabbet av mot slutten
Artikkelside

fryse 1

verb

Opphav

norrønt frjósa

Betydning og bruk

  1. bli til is, bli dekket av is, stivne;
    bli frostskadet, lage tele
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • vannledningen er frosset;
    • potetene hadde frosset i kulda
  2. få til å fryse (1, 1);
    kjøle noe ned til temperatur under frysepunktet for konservering;
    Eksempel
    • plukke bær og fryse dem ned
  3. i overført betydning: stoppe noe, sette noe i en uendret tilstand;
    legge på is
    Eksempel
    • fryse medlemskapet;
    • prisene ble frosset inntil videre;
    • partene besluttet å fryse avtalen
  4. plaget av kulde, føle seg kald
    Eksempel
    • jeg fryser;
    • fryse på føttene;
    • fryse i hjel;
    • fryse seg nesten fordervet
  5. i overført betydning: skjelve som av kulde;
    Eksempel
    • jeg frøs ved tanken på ulykken

Faste uttrykk

  • fryse bildet
    om film: stanse, sette på pause
    • fryse bildet for å studere detaljene
  • fryse fast
    sitte fast, ikke være til å rikke
    • stigen frøs fast i bakken;
    • ordene frøs fast i halsen hennes
  • fryse inne
    bli omringet av is, særlig om båt
  • fryse på
    begynne å bli frost, bli tele eller rim
    • det har frosset på i natt
  • fryse til
    • bli helt dekket med is eller stiv som is
      • vannet frøs til over natta
    • i overført betydning: bli helt urørlig
      • han frøs til;
      • ansiktet frøs til
  • fryse ut
    være kjølig og avvisende mot noen;
    utestenge noen
    • han ble fullstendig frosset ut
  • når helvete fryser til is
    aldri eller med svært liten sannsynlighet
    • jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside

revansj, revansje

substantiv hankjønn

Uttale

revanˊsj(e); revanˊgsj(e)

Opphav

fra fransk; jamfør revansjere

Betydning og bruk

  1. det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen;
    Eksempel
    • ta revansj;
    • få revansj
  2. seier i for eksempel krig, sport eller spill etter et tidligere nederlag mot samme modstander
Artikkelside

ta rev i seilene

Betydning og bruk

Se: rev, seil
  1. trekke felt i et seil ned mot bommen for å få mindre seilflate
  2. i overført betydning: gå mer forsiktig fram;
    moderere seg
Artikkelside

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene
Artikkelside

revolt

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør revoltere

Betydning og bruk

væpnet oppstand eller motstand mot styresmakt;
Artikkelside

rettside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. side som skal vende ut;
    motsatt vrangside
  2. ønsket side av en grense
    Eksempel
    • bo på rettsiden av byen
  3. side av planke som vender inn mot margen i treet
Artikkelside

fôrvert, forvert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som mot betaling har husdyr hos seg og holder det med fôr
Artikkelside

rettferdsvederlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: vederlag som Stortinget yter til folk som det offentlige har gjort urett mot;
Artikkelside

hjullås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. innretning til å låse hjul med for å hindre kjøretøy i å kjøre
    Eksempel
    • Statens vegvesen setter hjullås på vogntoget, slik at ikke sjåføren kan kjøre videre
  2. om eldre forhold: låsmekanisme på håndskytevåpen der avtrekket løser ut en fjær som setter et riflete hjul eller en trinse i bevegelse som så roterer mot et svovelkisstykke i hanen slik at friksjonen fører til gnister som tenner fengkruttet
Artikkelside

Nynorskordboka 1941 oppslagsord

daddelvedtak

substantiv inkjekjønn

Opphav

av daddel (2

Tyding og bruk

vedtak gjort i Stortinget, som inneheld kritikk mot ein statsråd eller heile regjeringa
Artikkelside

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (3

Tyding og bruk

  1. gjere rett eller bein;
    strekkje ut
    Døme
    • rette ut ein veg;
    • rette ryggen;
    • rette seg opp
  2. strekkje fram, opp eller ut;
    gje med handa;
    rekkje, levere, fli
    Døme
    • rette fram handa;
    • rette opp handa;
    • ho retta meg boka;
    • rette ein revolver mot nokon
  3. vende mot nokon eller noko;
    adressere, mynte på
    Døme
    • det vart retta skarp kritikk mot vedtaket;
    • rette ein takk til;
    • rette auga mot noko
  4. ordne eller setje på plass
    Døme
    • rette på slipset

Faste uttrykk

  • rette seg etter
    tilpasse seg til eller følgje
    • rette seg etter lova;
    • rette seg etter Språkrådets skrivereglar
Artikkelside

ta rev i segla

Tyding og bruk

Sjå: rev, segl
  1. trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
  2. i overført tyding: gå meir varsamt fram;
    moderere seg
Artikkelside

revolt

substantiv hankjønn

Opphav

fransk révolte, jamfør revoltere

Tyding og bruk

væpna reising eller motstand mot styresmaktene;
Artikkelside

revansjere

revansjera

verb

Opphav

frå fransk av re- og venger ‘hemne’

Tyding og bruk

hemne, få revansj
Døme
  • Noreg revansjerte OL-tapet mot Russland

Faste uttrykk

  • revansjere seg
    få eller ta revansj;
    hemne seg
    • Finland revansjerte seg for semifinaletapet mot Sverige
Artikkelside

rev 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

strimmel i segl som kan bindast opp med tau (for å gjere seglflata mindre)
Døme
  • ta inn eit rev

Faste uttrykk

  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • i overført tyding: gå meir varsamt fram;
      moderere seg
Artikkelside

rettside

substantiv hokjønn

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

  1. side som skal vende ut;
    motsett vrangside
  2. positiv side av ei grense
    Døme
    • bu på rettsida av byen
  3. side av planke som vender inn mot mergen i treet
Artikkelside

fôrvert, forvert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som mot betaling har husdyr hos seg og held det med fôr
Artikkelside

tinglege rettshøve

Tyding og bruk

som gjeld materielle eigedomsgode, til skilnad frå pengekrav eller liknande mot andre personar;
Artikkelside

revansjere seg

Tyding og bruk

få eller ta revansj;
hemne seg;
Døme
  • Finland revansjerte seg for semifinaletapet mot Sverige
Artikkelside
Side 2 av 195