Nynorskordboka
revoltere
revoltera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å revolteraå revoltere | revolterer | revolterte | har revoltert | revolter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| revoltert + substantiv | revoltert + substantiv | den/det revolterte + substantiv | revolterte + substantiv | revolterande |
Opphav
frå fransk; av latin re- og volutare ‘velte omkring’Tyding og bruk
gjere opprør