Bokmålsordboka
dabbe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dabbe | dabber | dabba | har dabba | dabb! |
| dabbet | har dabbet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dabba + substantiv | dabba + substantiv | den/det dabba + substantiv | dabba + substantiv | dabbende |
| dabbet + substantiv | dabbet + substantiv | den/det dabbede + substantiv | dabbede + substantiv | |
| den/det dabbete + substantiv | dabbete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med i dialekter davreBetydning og bruk
bli svakere, mest i forbindelsen
Faste uttrykk
- dabbe avgå senere; bli slappere; minke, avta
- det dabbet av med brevskrivingen;
- løperen åpnet sterkt, men dabbet av mot slutten