Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
127 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
hole
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
holen
‘hente’
Betydning og bruk
skaffe seg
;
få tak i
Eksempel
i den bransjen er det penger å
hole
Artikkelside
kaffevann
,
kaffevatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vann til å koke
kaffe
(2)
av
Eksempel
hente kaffevann i elva
Artikkelside
kaffemaskin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
elektrisk maskin som lager
kaffe
(2)
Eksempel
hente en kaffe fra kaffemaskinen på jobben
Artikkelside
låne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lána
;
jamfør
lån
(
2
II)
Betydning og bruk
få noe til bruk en viss tid
Eksempel
låne
penger
;
låne
bøker på biblioteket
;
hun lånte bilen av moren sin
i overført betydning
: hente eller ta opp i seg noe fra et annet sted eller et annet domene
Eksempel
ordet er lånt fra engelsk
;
bandet låner elementer fra jazzen
i subtraksjon: forhøye sifferet en ønsker å subtrahere fra med ti, og samtidig forminske sifferet til venstre med én
Eksempel
5 minus 9 går ikke, så vi må
låne
fra tallet foran
la noen få bruke noe en viss tid
Eksempel
kan du
låne
meg en tier?
hun
lånte
bort sykkelen sin
;
bankene
låner
ut penger
;
låne
navnet sitt til et opprop
Faste uttrykk
låne øre til
høre velvillig på
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
Artikkelside
klut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klútr
Betydning og bruk
lite tøystykke
;
duk
Eksempel
hente en klut for å tørke opp sølet
;
vri opp kluten
;
legge en klut på pannen
;
forbinde såret med en
klut
;
feste en klut i halsen
som etterledd i ord som
gryteklut
halsklut
vaskeklut
Faste uttrykk
falle sammen som en klut
falle helt sammen
sette alle kluter til
sette alt inn
Artikkelside
ha på lager
Betydning og bruk
Se:
lager
ha tilgjengelig på et lager
Eksempel
ha kjøtt på lager
sitte inne med og være klar til å hente fram
Eksempel
hun hadde alltid en god historie på
lager
Artikkelside
hente ut
Betydning og bruk
ta ut fra et sted eller en kilde
;
Se:
hente
Eksempel
de hentet ut omkomne og skadde
;
hente ut informasjon fra databasen
Artikkelside
hente inn
Betydning og bruk
Se:
hente
samle inn, skaffe
;
innhente
(1)
Eksempel
hente inn penger fra investorer
;
hente inn informasjon
ta igjen
;
innhente
(2)
Eksempel
hente
inn forspranget
Artikkelside
hente
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heimta
, opprinnelig ‘føre hjem’
Betydning og bruk
gå etter og bringe med seg tilbake
Eksempel
hente
posten
;
hente
ved
;
vil du
hente
en kniv til meg?
jeg
henter
deg på stasjonen
;
hente
hjelp
skaffe seg, få, vinne
Eksempel
plantene
henter
næring fra jorda
;
hente
seg ære og berømmelse
;
vi har lite å
hente
i dette mesterskapet
;
her er det mye å
hente
lete fram
;
ta, plukke, samle
Eksempel
stoffet er
hentet
fra muntlige kilder
Faste uttrykk
hente inn
samle inn, skaffe
;
innhente
(1)
hente inn penger fra investorer
;
hente inn informasjon
ta igjen
;
innhente
(2)
hente
inn forspranget
hente seg inn
samle seg etter en påkjenning
;
komme i normal gjenge igjen
hente ut
ta ut fra et sted eller en kilde
de hentet ut omkomne og skadde
;
hente ut informasjon fra databasen
Artikkelside
hente seg inn
Betydning og bruk
samle seg etter en påkjenning
;
komme i normal gjenge igjen
;
Se:
hente
Artikkelside
Nynorskordboka
66
oppslagsord
nettdugnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
prosess der ein gjennom
internett
(1)
får nødvendige tenester, idear eller innhald ved å hente inn bidrag frå ei stor gruppe menneske
;
jamfør
dugnad
Døme
filmen vart finansiert gjennom ein nettdugnad
Artikkelside
maske opp
Tyding og bruk
reparere ved å hente opp masker som har rakna
;
Sjå:
maske
Døme
maske opp ei strømpe
Artikkelside
maske
3
III
,
moske
3
III
maska, moska
verb
Vis bøying
Opphav
av
maske
(
2
II)
Tyding og bruk
lage
masker
(
2
II)
Faste uttrykk
maske opp
reparere ved å hente opp masker som har rakna
maske opp ei strømpe
Artikkelside
hole
4
IV
,
hóle
4
IV
hola, hóla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
holen
‘hente’
Tyding og bruk
skaffe seg
;
få tak i
Døme
i den bransjen er det pengar å
hole
Artikkelside
låne
låna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lána
;
jamfør
lån
(
2
II)
Tyding og bruk
få noko til bruk ei viss tid
Døme
låne pengar
;
låne bøker på biblioteket
;
ho lånte bilen av mor si
hente eller ta opp i seg noko frå ein annan stad eller eit anna domene
Døme
ordet er lånt frå engelsk
;
låne eit omgrep frå økonomien
i subtraksjon: forhøgje sifferet ein ynskjer å subtrahere frå med ti, og samstundes minske sifferet til venstre med éin
Døme
5 minus 8 går ikkje, så vi må låne frå talet framfor
la nokon få bruke noko ei viss tid
Døme
låne nokon noko
;
ho lånte bort sykkelen sin
;
bankane låner ut pengar
;
låne namnet sitt til eit opprop
Faste uttrykk
låne øyre til
høyre velvillig på
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
Artikkelside
fiske
2
II
fiska
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fiska
Tyding og bruk
fange fisk
Døme
vere ute på sjøen og fiske
;
fiske med sluk
;
fiske sei
hente opp, hale opp (særleg frå vatn)
Døme
fiske perler
;
fiske opp lua frå vatnet
;
fiske ein nøkkel opp av lomma
prøve å oppnå noko (med å smiske
eller liknande
)
Døme
fiske etter ros
Faste uttrykk
fiske i rørt vatn
nytte ut ein forvirra situasjon til eigen fordel
Artikkelside
ekstraavgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
avgang
(1)
ut over det som er fastsett i rutetabellen
Døme
setje opp to ekstraavgangar for å hente alle passasjerane heim
Artikkelside
ha på lager
Tyding og bruk
Sjå:
lager
ha tilgjengeleg på eit lager
Døme
ha kjøt på lager
sitje inne med og vere klar til å hente fram
Døme
ho hadde alltid ei god historie på lager
Artikkelside
lager
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
samanheng med
liggje
;
same opphav som
leir
(
1
I)
og
læger
Tyding og bruk
opplagsstad for varer, avling
eller liknande
Døme
gå og hente noko på lageret
;
produsere noko for lager
forråd
, varemengd
Døme
ha eit lager med ost
;
selje ut lageret
maskindel som held på plass ein roterande aksling
;
jamfør
kulelager
Faste uttrykk
ha på lager
ha tilgjengeleg på eit lager
ha kjøt på lager
sitje inne med og vere klar til å hente fram
ho hadde alltid ei god historie på lager
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe (etter), fate, halde
Døme
ta boka
;
ta fatt i, på noko
;
ta av ei vare til nokon
–
halde av, reservere
kle
ta av, på (seg) trøya
;
ta av i kortspel
;
ta til våpen
;
ta ordet
;
ta av for vinden
–
live, gje livd
;
ta opp ei sak (til drøfting)
;
ta i eid
;
ta til nåde
;
ta til orde
;
ta til vitet
;
ta seg saman
;
ta feil
;
ta sjansen
;
ta tak i nokon
;
sinnet tok han
–
greip han
;
ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå
;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
ta i, på noko
;
ta seg på kneet, for panna
;
det gjer vondt å ta på der eg slo meg
;
for varmt å ta i, på
;
ta varsamt på nokon
;
ikkje ta i ei bok
–
ikkje lese ei (einaste) bok
;
flyet tek bakken
–
flyet landar
;
dei tok land lengst mot nord
–
nådde
;
bordet tok i veggen
;
høvelen tek dårleg
–
når dårleg ned i treet
;
dei nye skoa tek over rista
–
klemmer
;
sola, vinden tek godt
;
arbeidet tek på (kreftene)
–
røyner på
;
sjukdomen tok på han
;
det tek i knea
kalle til seg, velje
;
hente
(
2
II)
;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre
;
krevje
;
bruke
;
nyte
Døme
ta nokon i lære
;
ta til ektefelle
;
ta til seg to foreldrelause
;
ta for pengane si skuld
–
gifte seg med
;
ta fisk på snøre
;
ta opp poteter
;
ta heim varer
;
ta pengar ut or banken
;
sitatet er teke frå Snorre
;
faen ta (deg)!
ta tjuven
;
ta til fange
;
ta ballen
;
pus ta han!
ta imot ballen, gjestene, helsinga
;
ta gull(medalje)
;
ta stikk
;
ta roret
;
ta over styret
;
ta makta
;
ta nokon med det gode
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
ta høg rente
;
ta 50 kr for turen
;
nokre verb tek dativ på tysk
;
ta trappa i eitt byks
;
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
ta seg til rette
;
ta lommeboka frå nokon
;
nabohuset tek (bort) sola
;
ta luven frå
–
sjå
luv
(
2
II)
;
ta hemn
;
ta att ei gåve
;
kvar skal ho ta pengar frå?
ta noko i arv, bruk
;
ta form
–
få, oppnå
;
ta seg i vare
;
ta varsel
;
ta mot til seg
;
ta lærdom av noko
;
ta post i barneskulen
;
båten tek sjøen lett
;
ta doktorgrad
;
ta kongsnamn
;
ta på si kappe
–
sjå
kappe
(1)
;
ta ansvaret, skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta plass
;
ta den grå dressen
;
ta tida til hjelp
;
ta eit bilete, ei avskrift
;
ta seg til noko
–
gjere
;
ta ein operasjon
–
bli operert
;
ta kjolen inn i livet
;
ta temperaturen, mål
–
lese av
;
ta tran
;
ta seg ein matbit
;
ta toget
i
idrett
:
ta ut (av) laget
ha
eller
tvinge seg til samlege med
han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp
;
drepe
,
likvidere
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
ta ein angjevar
;
ta grisen i morgon
;
ta knekken på
romme
,
forbruke
;
vare
(
4
IV)
Døme
spannet tek to liter
;
det tok lang tid
skjøne
,
lære
(
3
III)
,
oppfatte
;
halde (for), rekne (for)
;
bli påverka av
Døme
ho tok forklaringa raskt
;
ho tok det bra, med fatning
;
ta det tungt, lett
;
ta noko på alvor
;
ta seg noko ad notam
;
ta noko bokstavleg
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
ta koking
;
ta eld
–
fate eld
;
ta tukt
;
ta skade
;
ta ende
refleksivt
:
hoppa tok seg
gå i ei viss lei
;
flytte
;
hente
(
2
II)
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
ta seg ein tur
;
ta fram koppane
;
ta inn hagebenken
;
ta båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
flyet tek av
–
etter eng.: lettar
gjere
,
utføre
(
2
II)
;
byrje
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
med
preposisjon
:
det tok til å mørkne
;
ta på med femte året
Faste uttrykk
ta att
nå att
ta att
òg: gjere motstand
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med (nokon)
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med seg
føre med seg, røyne og minnast
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
ta seg til
(byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
ta seg ut
(etter eng.) drive seg til det ytste
ta seg
bli drektig
ta til takke med
måtte vere nøgd med
ta til
byrje
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100