Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
289 treff

Bokmålsordboka 129 oppslagsord

nov

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫf

Betydning og bruk

  1. sted der stokkene blir felt sammen i hjørnene på et laftet hus;
  2. utvendig hjørne på hus
    Eksempel
    • gå bak nova;
    • vinden peip rundt novene
Artikkelside

nedtrekksmeny

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i IT: meny (4) i form av et rektangulært felt som kan aktiveres øverst i et skjembilde der en kan rulle ned til et ønsket valg;
Artikkelside

kommentarfelt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

åpent felt der leserne kan legge inn en kommentar (1) for eksempel til et innlegg eller en artikkel på nettet
Eksempel
  • artikkelen utløste stort engasjement i kommentarfeltet
Artikkelside

kompetansesenter

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

senter (2, 2) som har særlig god kompetanse (1) på et felt og dermed kan bistå med hjelp og opplæring til andre
Eksempel
  • planen er å opprette et nytt kompetansesenter for IT og høyteknologi;
  • et regionalt kompetansesenter for idrett
Artikkelside

magnetisk

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. som har magnetisme (1);
    som gjelder magneter og magnetisme
    Eksempel
    • magnetisk jernmalm
  2. i overført betydning: dragende, uimotståelig
    Eksempel
    • et magnetisk blikk

Faste uttrykk

  • magnetisk felt
    område der det virker magnetiske krefter
  • magnetisk pol
    sted nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflaten og en kompassnål vil svinge fritt
Artikkelside

magnetfelt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område omkring en magnet der det virker magnetiske krefter;
Artikkelside

magnetisk felt

Betydning og bruk

område der det virker magnetiske krefter;
Artikkelside

elgfall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

elg som er felt i jakt (2, 1)
Eksempel
  • endelig kom årets første elgfall
Artikkelside

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laget av den engelske fysikeren W. Gilbert, 1540–1603; opprinnelig gresk elektron ‘rav’

Betydning og bruk

  1. som frambringer, inneholder, leder eller drives av elektrisitet
    Eksempel
    • elektrisk oppvarming;
    • elektrisk lys;
    • elektrisk ladning;
    • elektrisk gjerde;
    • elektriske artikler
    • brukt som adverb:
      • boligene varmes opp elektrisk
  2. i overført betydning: intenst, spent
    Eksempel
    • stemningen var elektrisk;
    • samspillet mellom de to var elektrisk

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der elektriske krefter virker;
    elektrisk kraftfelt
  • elektrisk fisk
    fisk som kan gi elektrisk støt
  • elektrisk stol
    apparat for å henrette dødsdømte ved elektriske støt
  • elektrisk støt
    brå muskelsammentrekning og smertefølelse en får når det går elektrisk strøm gjennom kroppen
Artikkelside

elektromagnetisk

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • elektromagnetisk felt
Artikkelside

Nynorskordboka 160 oppslagsord

nybyrjarfeil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

feil som skjer på grunn av manglande erfaring eller kunnskap innan eit nytt felt;
elementær eller grunnleggjande feil;
Døme
  • nokre nybyrjarfeil må vi rekne med når vi prøver nye ting;
  • ein nybyrjarfeil gjorde at dei tapte kampen
Artikkelside

islom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor lom (1 med kraftig, svart nebb, svart hovud og hals med to kvitstripa felt, kvit underside og svart overside med kvite flekker;
Gavia immer
Artikkelside

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten
Artikkelside

omkverve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. land, strøk ikring;
  2. felt, område
    Døme
    • drive med aktivitetar på mange omkverve;
    • arbeide for at nynorsken skal takast i bruk på alle omkverve
Artikkelside

marketentar

substantiv hankjønn

Uttale

marketenˊar

Opphav

gjennom lågtysk, frå italiensk mercatante ‘handlande’; av latin mercatus ‘handel, marknad’

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som sel matvarer og liknande til soldatar i felt eller i garnison
Artikkelside

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside

lydhovud, ljodhovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bandspelarar og kassettspelarar: elektromagnet som ved opptak formar om elektriske signal til magnetiske felt og ved avspeling formar om magnetiske felt til elektriske signal; jamfør pickup (2)
Artikkelside

innsatsområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

felt der det blir sett inn store ressursar;
Døme
  • betre kjeldesortering blir eit viktig innsatsområde framover
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
Artikkelside

mellomverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

brodert, hekla eller knipla stykke som er felt inn, til dømes på eit putevar
Artikkelside
Side 2 av 16