Bokmålsordboka
nov
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en nov | noven | nover | novene |
| hunkjønn | ei/en nov | nova | ||
Opphav
norrønt nǫfBetydning og bruk
- sted der stokkene blir felt sammen i hjørnene på et laftet hus;
- utvendig hjørne på hus
Eksempel
- gå bak nova;
- vinden peip rundt novene