Avansert søk

260 treff

Bokmålsordboka 137 oppslagsord

kritikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra gresk kritike tekhne, ‘kunsten å bedømme’; jamfør kriterium

Betydning og bruk

  1. nedsettende omtale;
    Eksempel
    • bli utsatt for kritikk;
    • øve kritikk;
    • stå for kritikk;
    • komme med kritikk mot noen;
    • sur kritikk
  2. vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og annet;
    Eksempel
    • få negativ kritikk;
    • teaterstykket fikk god kritikk;
    • kritikken var ikke nådig
  3. vitenskapelig kildegransking

Faste uttrykk

  • under enhver kritikk
    svært dårlig
    • arbeidsbetingelsene er under enhver kritikk

religionskritikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kritikk av verdier og tenkemåter i en (dominerende) religion

grunnløs, grunnlaus

adjektiv

Betydning og bruk

uten grunnlag, uberettiget
Eksempel
  • grunnløse beskyldninger;
  • grunnløs kritikk

glatt

adjektiv

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som glad (2

Betydning og bruk

  1. jevn i overflaten;
    uten klumper;
    slett, plan
    Eksempel
    • glatt hud uten rynker;
    • visp ingrediensene til en glatt røre
  2. med lav friksjon;
    uten feste;
    Eksempel
    • glatte veier;
    • gå med glatte ski;
    • brosteinen er sleip og glatt
  3. brukt som adverb: uten problemer, lett
    Eksempel
    • alt gikk glatt;
    • jeg innrømmer glatt at jeg av og til tar snarveier
  4. falskt vennlig;
    vanskelig å få tak på;
    Eksempel
    • en glatt politiker;
    • ha en glatt tunge
  5. profesjonell, men upersonlig
    Eksempel
    • glatt musikk;
    • en glatt framføring

Faste uttrykk

  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvollene som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til forskjell fra tverrstripete muskulatur

få på pukkelen

Betydning og bruk

få skjenn eller kritikk;
Se: pukkel

pukkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. utvekst på ryggen på dyr som kamel og dromedar
    Eksempel
    • dromedaren har én pukkel
  2. krokvokst rygg
    Eksempel
    • hun hadde pukkel

Faste uttrykk

  • få på pukkelen
    få skjenn eller kritikk

daddelvedtak

substantiv intetkjønn

Opphav

av daddel (2

Betydning og bruk

vedtak gjort i Stortinget, som inneholder kritikk av en statsråd eller hele regjeringen

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene

rettferdig

adjektiv

Opphav

norrønt réttferðugr; etter lavtysk ‘som oppfyller rettens krav’

Betydning og bruk

  1. som er i samsvar med lov eller moral;
    som holder strengt på det som er rett
    Eksempel
    • en rettferdig dommer;
    • en rettferdig avgjørelse;
    • rettferdig konkurranse
  2. som blir sett på som korrekt eller fortjent;
    berettiget, rimelig
    Eksempel
    • rettferdig fordeling av godene;
    • rettferdig harme;
    • rettferdig kritikk
  3. i religiøst språk: som oppfyller Guds bud;
    Eksempel
    • Herren elsker de rettferdige

ris 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hrís

Betydning og bruk

  1. kvister og greiner (med løv eller bar på);
  2. bunt av kvister (brukt til å slå med)
    Eksempel
    • skremme en med riset
  3. slag av ris
    Eksempel
    • få ris
  4. Eksempel
    • aktørene fikk både ros og ris

Faste uttrykk

  • lage ris til egen bak
    gjøre noe som skader en selv
  • riset bak speilet
    trussel som en har i bakhånd

Nynorskordboka 123 oppslagsord

kritikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå gresk , av kritike tekhne, ‘skilje, avgjere, dømme’; jamfør kriterium

Tyding og bruk

  1. nedsetjande omtale;
    Døme
    • kome med kritikk;
    • sur kritikk
  2. vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og anna;
    Døme
    • få god kritikk
  3. vitskapleg kjeldegransking

Faste uttrykk

  • under all kritikk
    svært dårleg
    • saksbehandlinga er under all kritikk

religionskritikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kritikk av verdiar og tenkjemåtar i ein (dominerande) religion

glatt

adjektiv

Opphav

frå tysk; same opphav som glad (2

Tyding og bruk

  1. jamn i overflata;
    utan klumpar;
    slett, plan
    Døme
    • glatt hud;
    • han har svart, glatt hår;
    • elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
  2. med låg friksjon;
    utan feste;
    Døme
    • glatt som is;
    • det er fare for glatte vegar;
    • køyre på glatt føre;
    • ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
  3. brukt som adverb: utan vanskar, lett
    Døme
    • operasjonen gjekk glatt;
    • eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
  4. vanskeleg å få tak på;
    falskt venleg;
    Døme
    • ein glatt politikar;
    • ha ei glatt tunge
  5. profesjonell, men upersonleg
    Døme
    • glatt stil;
    • ei glatt framføring

Faste uttrykk

  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til skilnad frå tverrstripete muskulatur

få på pukkelen

Tyding og bruk

få skjenn eller kritikk;
Sjå: pukkel

pukkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. utvekst på ryggen hos dyr som kamel og dromedar
    Døme
    • dromedaren har éin pukkel
  2. krokvaksen rygg
    Døme
    • ho hadde pukkel

Faste uttrykk

  • få på pukkelen
    få skjenn eller kritikk

daddelvedtak

substantiv inkjekjønn

Opphav

av daddel (2

Tyding og bruk

vedtak gjort i Stortinget, som inneheld kritikk mot ein statsråd eller heile regjeringa

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (3

Tyding og bruk

  1. gjere rett eller bein;
    strekkje ut
    Døme
    • rette ut ein veg;
    • rette ryggen;
    • rette seg opp
  2. strekkje fram, opp eller ut;
    gje med handa;
    rekkje, levere, fli
    Døme
    • rette fram handa;
    • rette opp handa;
    • ho retta meg boka;
    • rette ein revolver mot nokon
  3. vende mot nokon eller noko;
    adressere, mynte på
    Døme
    • det vart retta skarp kritikk mot vedtaket;
    • rette ein takk til;
    • rette auga mot noko
  4. ordne eller setje på plass
    Døme
    • rette på slipset

Faste uttrykk

  • rette seg etter
    tilpasse seg til eller følgje
    • rette seg etter lova;
    • rette seg etter Språkrådets skrivereglar

ris 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrís

Tyding og bruk

  1. kvister og greiner (med lauv eller bar på);
  2. bunt av kvister (brukt til å slå med)
    Døme
    • truge med riset
  3. Døme
    • få ris
  4. Døme
    • få både ros og ris

Faste uttrykk

  • lage ris til eigen bak
    gjere noko som kjem til å skade ein sjølv
  • riset bak spegelen
    trugsmål som ein har i bakhanda

rett skal vere rett

Tyding og bruk

det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk);
Sjå: rett

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette