Nynorskordboka
kratt
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit kratt | krattet | kratt | kratta |
Opphav
samanheng med krasse , opphavleg ‘noko smått, avskrapt’Tyding og bruk
tett samling av buskar eller småtre;