Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om dyr: som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • en sta hest
  2. om mennesker: stri (1, egensindig
    Eksempel
    • være sta og holde på sitt;
    • sta som et esel;
    • være sta på noe

påståelig

adjektiv

Betydning og bruk

som står eller holder på sitt;

esel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin asinus; jamfør asen

Betydning og bruk

  1. brunt eller grått hovdyr med lange ører, som er mindre enn en hest;
    fellesbetegnelse for villesel og halvesel
    Eksempel
    • sta som et esel;
    • eie fem esler;
    • kan jeg klappe eselet?
  2. dum person
    Eksempel
    • ditt esel!

sette bukkebein

Betydning og bruk

være gjenstridig, sta;
Eksempel
  • de satte bukkebein og ville ikke godta et forlik

hardlynt

adjektiv

Opphav

jamfør -lynt

Betydning og bruk

stri, umedgjørlig, sta

gjenstridig

adjektiv

Uttale

også utt -striˊ-

Opphav

av foreldet gjenstride ‘stri imot’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en gjenstridig materie;
  • et gjenstridig folk

umedgjørlig

adjektiv

Uttale

også -jøˊr-

Betydning og bruk

lite medgjørlig, motvillig, sta

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Betydning og bruk

  1. stiv, strittende
    Eksempel
    • ha stritt hår og skjegg
  2. Eksempel
    • vinden ble striere og striere;
    • elva gikk stri;
    • ølet fløt i strie strømmer
  3. Eksempel
    • en stri og hard person;
    • stå stritt på sitt
  4. Eksempel
    • en stri tørn;
    • ha det stritt
    • drøy
      • å forlange så mye er litt for stritt

stivsinnet, stivsinna

adjektiv

Betydning og bruk

stivbeint, stivbent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har stive bein
  2. tungvinn, lite smidig
    Eksempel
    • et tungrodd og stivbeint system
    • sta
      • en stri og stivbeint fyr

Nynorskordboka 29 oppslagsord

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. om dyr: som ikkje vil rikke seg av flekken
    Døme
    • ein sta hest
  2. Døme
    • vere sta og halde på sitt;
    • sta som eit esel;
    • vere sta på noko

påståeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som står eller held på sitt;

rikke

rikka

verb

Opphav

same opphav som vrikke; jamfør rige

Tyding og bruk

  1. røre, lee, flytte
    Døme
    • rikke på seg;
    • sleden rikka seg ikkje;
    • dei kunne ikkje rikke steinen
  2. i overført tyding: få til å endre meining
    Døme
    • ho var sta og ikkje til å rikke

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang;
    • strikke rett og vrangt, to rette og to vrange (masker)
  2. som ikkje er den rette;
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • adverb:
      • svelgje vrangt
  3. Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • vrangt å lære;
    • han stod så vrangt tilulagleg
  4. Døme
    • gjere seg, slå seg vrang
  5. om mekanisk hjelperåd: som ikkje vil verke
    Døme
    • motoren slo seg vrang

vrangvis, rangvis

adjektiv

Opphav

av vis (2

Tyding og bruk

setje bukkebein

Tyding og bruk

vere gjenstridig, sta;
Sjå: bukkebein
Døme
  • alle sette bukkebein då det vart tale om å byggje nye vegar

hardlynt, hardlyndt

adjektiv

Opphav

jamfør -lynt

Tyding og bruk

stri, trassig, sta

geitete

adjektiv

eigensindig

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eigensindige aktivistar

staheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere sta, sjølvrådigskap