Nynorskordboka
urettvis
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| urettvis | urettvist | urettvise | urettvise |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| urettvisare | urettvisast | urettvisaste |
Opphav
norrønt úréttvíssTyding og bruk
Døme
- ei urettvis avgjerd;
- urettvis oppseiing
- brukt som adverb:
- bli urettvist behandla