Nynorskordboka
urettferdig
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
urettferdig | urettferdig | urettferdige | urettferdige |
Tyding og bruk
Døme
- læraren var urettferdig;
- urettferdige avgjerder;
- urettferdig fordeling
- i religiøst mål: syndig, syndefull
- brukt som substantiv:
- Gud lèt det regne over rettferdige og urettferdige