Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
374 treff

Bokmålsordboka 336 oppslagsord

spille 2

verb

Opphav

norrønt spilla

Betydning og bruk

  1. ødelegge, sløse bort
    Eksempel
    • spille tiden med snakk
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • spilt møye
  2. Eksempel
    • spille melk;
    • spille høy
    • som adjektiv i perfektum partisipp:

Faste uttrykk

  • gråte over spilt melk
    (etter engelsk) sørge fåfengt over noe
Artikkelside

spille 3, spelle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sola spilte i snøkrystallene
  2. utøve, delta i ball- eller kulespill
    Eksempel
    • han ble spilt fri og laget mål;
    • spille mot et utenlandsk lag;
    • spille fotball, tennis, biljard
  3. delta i spill med kort, terninger og lignende
    Eksempel
    • spille bevisst på noe – utnytte bevisst;
    • spille under dekke med en – drive hemmelig spill;
    • spille sine kort fornuftig – også: handle fornuftig;
    • spille falsk;
    • spille bridge, femkort, poker, dam, sjakk, bingo
    • satse penger i lotteri, spillebank og lignende
      • spille fallitt – se fallitt (2;
      • spille (et) høyt spill – ta stor risiko ; se spill (3;
      • spille i Pengelotteriet, på travbanen
  4. frambringe musikk
    Eksempel
    • spille (opp) til dans;
    • spille en sonate;
    • spille plater, grammofon;
    • spille (på) fiolin, piano, trekkspill
    • om fugl: frambringe paringslyd
      • kanonene spilte opp – begynte å skyte;
      • århanen spiller oppe i åsen
  5. utføre teater-, filmrolle og lignende
    Eksempel
    • spille skuespill, revy;
    • spille en rolle (godt, dårlig)
    • oppføre
      • teateret spiller nå Peer Gynt
    • agere
      • stykket, filmen har spilt inn store summer – gitt i inntekt;
      • spille idiot
  6. Eksempel
    • spille en et puss

Faste uttrykk

  • spille ballen over til
    la andre ta seg av noe
  • spille førstefiolin
    også: angi tonen, bestemme
  • spille inn på
    virke inn, gjøre seg gjeldende (et valg)
  • spille inn
    ta opp, lage (en film); gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke)
  • spille liten rolle
    ha liten betydning
  • spille med åpne kort
    også: åpent legge fram alle opplysninger, med alle kort på bordet
  • spille opp
    også: lage oppstyr, skape seg vrang
  • spille på de samme strengene
    bruke de samme argumentene eller virkemidlene
  • spille ut mot
    sette opp (mot hverandre)
  • spille ut over sidelinjen
    sette utenfor
  • spille ut sitt siste kort
    også: prøve den siste utvei
  • spille ut
    ha utspillet
Artikkelside

spille 1

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av spill (1

Faste uttrykk

  • gå til spille
    gå tapt ved sløseri, uaktsomhet
Artikkelside

funk, fønk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musikksjanger med elementer av jazz, blues, soul og rock kjennetegnet av tydelige synkoperte rytmer
Eksempel
  • spille funk
Artikkelside

furioso

adverb

Opphav

fra italiensk, opprinnelig fra latin ‘rasende’; beslektet med furie

Betydning og bruk

i musikk: vilt, lidenskapelig
Eksempel
  • spille furioso på pianoet
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside

låt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lát; jamfør låte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er fin låt i fela
  2. (lite) musikkstykke, melodi;
    Eksempel
    • spille en låt;
    • skrive nye låter
Artikkelside

uhyre 2

adjektiv

Opphav

lavtysk un(ge)hure ‘ublid, veldig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en uhyre flodbølge
  2. som adverb, brukt forsterkende:
    Eksempel
    • spille en uhyre stor rolle
Artikkelside

film

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘hinne’

Betydning og bruk

  1. fortellende eller beskrivende verk sammensatt av en serie bilder som gir illusjon av bevegelse, vanligvis med lyd
    Eksempel
    • spille inn en film;
    • filmen går på Sentrum kino;
    • en film av Fellini;
    • sånt skjer bare på film
  2. Eksempel
    • film og teater;
    • norsk film;
    • filmens historie;
    • han vet mye om film
  3. remse av lysømfintlig materiale til opptak av bilder
    Eksempel
    • framkalle en film;
    • skifte film
  4. Eksempel
    • en beskyttende film

Faste uttrykk

  • gå til filmen
    bli filmarbeider, særlig filmskuespiller
  • sakte film
Artikkelside

prøvespille, prøvespelle

verb

Betydning og bruk

spille for å teste hvordan noe fungerer, eller hvor dyktig noen er
Eksempel
  • hun prøvespiller litt på pianoet før konserten;
  • mange har prøvespilt for hovedrollen i stykket;
  • keeperen skal prøvespille for en utenlandsk klubb
Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

spille 2

spilla

verb

Opphav

norrønt spilla

Tyding og bruk

  1. sløse bort, øydeleggje
    Døme
    • spille tida med snakk
    • i perfektum partisipp:
      • spilt møde
  2. Døme
    • spille mjølk;
    • spille høy
    • i perfektum partisipp, etter engelsk:

Faste uttrykk

  • gråte over spilt mjølk
    sørgje fåfengt over noko
Artikkelside

spille 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt friðspilli ‘fredsbrot’; truleg av spille (2

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • gå til spille(s) – gå tapt på grunn av sløsing el. aktløyse
Artikkelside

eliteklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. klasse (1, 3) av dei beste i ei idrettsgrein eller ein disiplin (2)
    Døme
    • laget skal spille i eliteklassen;
    • ho dansar i eliteklassen
  2. klasse (1, 4) for dei beste
    Døme
    • han skal starte i eliteklassen
  3. i overført tyding: gruppe av dei beste
    Døme
    • ein litterær handverkar i eliteklassen
Artikkelside

skvasle bort

Tyding og bruk

spille, somle bort i småslumpar;
Sjå: skvasle
Artikkelside

gå tapt

Tyding og bruk

gå til spille, bli borte;
Sjå: tape
Artikkelside

gråte over spilt mjølk

Tyding og bruk

sørgje fåfengt over noko;
Sjå: spille
Artikkelside

gå dunken

Tyding og bruk

gå til spille eller gå gale;
Sjå: dunk
Døme
  • dette kan gå dunken;
  • middagen gjekk dunken;
  • verksemda kunne gå dunken
Artikkelside

vesle 2

vesla

verb

Opphav

norrønt vesla

Tyding og bruk

minke på, spille, øyde
Døme
  • vesle noko bort
Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tida – etter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tid – i same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tida – før det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tida – støtt, ofte;
    • ho er her heile tida – utan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tid – ta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tid – før i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er god – før det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tider – konjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    heilt fin
  • berre tida og vegen
    akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy (ung)
  • i mi tid
    da eg var ung, da eg heldt på
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • kome fram, snu i tide;
    • i tide og utide
  • kva tid
    når
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    det at eit tidspunkt er kome
    • det er på tide å gå
  • på ubestemt tid
    (til så) lenge
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal bladpengane i rett tid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til alle tider
    alltid
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    ein gong imellom
Artikkelside

tasle, tatle 1

tasla, tatla

verb

Opphav

lydord; kanskje samanheng med tase (3

Tyding og bruk

  1. gå smått;
    Døme
    • det taslar bak huset
  2. spille tid;
    arbeide seint;
    Døme
    • gå og tasle og ikkje få seg ferdig
Artikkelside
Side 1 av 34