Bokmålsordboka
furie
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en furie | furien | furier | furiene |
| hunkjønn | ei/en furie | furia | ||
Opphav
fra latinBetydning og bruk
- romersk hevngudinne;jamfør erinnye
- rasende, skjellende kvinne