Bokmålsordboka
prøvespille, prøvespelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prøvespelle | prøvespeller | prøvespelte | har prøvespelt | prøvespell! |
| å prøvespille | prøvespiller | prøvespilte | har prøvespilt | prøvespill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prøvespelt + substantiv | prøvespelt + substantiv | den/det prøvespelte + substantiv | prøvespelte + substantiv | prøvespellende |
| prøvespilt + substantiv | prøvespilt + substantiv | den/det prøvespilte + substantiv | prøvespilte + substantiv | prøvespillende |
Betydning og bruk
spille for å teste hvordan noe fungerer, eller hvor dyktig noen er
Eksempel
- hun prøvespiller litt på pianoet før konserten;
- mange har prøvespilt for hovedrollen i stykket;
- keeperen skal prøvespille for en utenlandsk klubb