Bokmålsordboka
funk, fønk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fønk | fønken | fønker | fønkene |
| en funk | funken | funker | funkene |
Betydning og bruk
musikksjanger med elementer av jazz, blues, soul og rock kjennetegnet av tydelige synkoperte rytmer
Eksempel
- spille funk