Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1637 treff
Bokmålsordboka
925
oppslagsord
furutre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
furu
(1)
Eksempel
vi har et stort furutre i hagen
;
en skog av furutrær
;
to furutrær hadde veltet i stormen
Artikkelside
furu
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fura
,
genitiv
,
dativ
og
akkusativ
furu
Betydning og bruk
eviggrønt bartre i
furufamilien
med flerårige lange nåler som sitter i grupper på to, tre eller fem
;
Pinus sylvestris
Eksempel
katten sitter i toppen av furua
;
en skog med løvtre og furu
;
vi har en gammel furu i hagen
materiale av
furu
(1)
Eksempel
fabrikken produserer møbler i furu
Artikkelside
fullvoksen
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
fullt voksen
eller
utviklet
Eksempel
en
fullvoksen
jente
;
vi så to kalver og en fullvoksen okse
svær
(1)
Eksempel
en fullvoksen bokser
Artikkelside
fulltakke
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
takke
(
2
II)
Betydning og bruk
takke noen fullt ut
Eksempel
vi kan aldri fulltakke deg for hjelpen
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fullr
Betydning og bruk
med maksimalt innhold
;
fylt (til randen)
Eksempel
et
fullt
glass med vann
;
ha
fullt
program
;
være
full
av ideer
;
gjestelisten er full
;
ha hendene fulle av kopper og glass
fullstending, komplett, hel, uavgrenset
Eksempel
oppgi fullt navn
;
være ansatt i full stilling
;
jeg mener det i fullt alvor!
være i sin
fulle
rett
;
stå i
full
blomst
;
ha
full
kontroll på alle detaljene
;
være ved
full
bevissthet
brukt som adverb
stå
fullt
på høyde
;
tro
fullt
og fast på
;
ikke
fullt
så mye
beruset
Eksempel
drikke seg
full
;
av barn og
fulle
folk får en høre sannheten
;
dørgende
full
Faste uttrykk
av full hals
med så mye stemme en har
;
så høyt en kan
skrike av full hals
for fulle mugger
av all sin kraft
;
fullt ut
;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
for fullt
med alt en har
;
med toppfart
hun satset for fullt på musikken
;
maskinen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikelig av
ha hendene fulle
ha mye å gjøre
;
være travel
i fullt mål
rikelig, fullstendig
like fullt
ikke desto mindre
;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det holder
rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside
ressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
resurˊs
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp igjen’
Betydning og bruk
mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
Eksempel
forvalte
ressursene
fornuftig
;
kommuner med små økonomiske ressurser
;
vi har store
ressurser
i vannkraften og oljen
;
kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
som etterledd i ord som
naturressurs
i flertall: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Eksempel
det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø
Faste uttrykk
fornybare ressurser
naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt
Artikkelside
til krampa tar en
Betydning og bruk
alt en orker
;
Se:
krampe
Eksempel
vi lover å prøve til krampa tar oss
Artikkelside
krampe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
krum
Betydning og bruk
ufrivillig sammentrekning av en
eller
flere muskler
Eksempel
gå til en får
krampe
i leggene
;
i kaldt vann er det lett å få
krampe
Faste uttrykk
til krampa tar en
alt en orker
vi lover å prøve til krampa tar oss
Artikkelside
realitetsorientering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å informere om viktige sider ved en sak
Eksempel
en realitetsorientering om hva vi har å gjøre med
Artikkelside
realitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
real
(
3
III)
Betydning og bruk
kjensgjerning, virkelighet
Eksempel
holde seg til realitetene
;
ikke tankespinn, men
realiteter
;
en fantasi som kan bli en realitet
;
dette er en realitet vi må forholde oss til
Faste uttrykk
i realiteten
i virkeligheten
;
egentlig
forslaget ble i realiteten forkastet
Artikkelside
Nynorskordboka
712
oppslagsord
offentleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
eldre
tysk
, av
offen
‘open’
Tyding og bruk
som alle har tilgjenge til
;
som går føre seg for opne dører
Døme
eit
offentleg
føredrag
;
lova om
offentleg
dokumentinnsyn
;
det er for få
offentlege
toalett i byen
;
vi treng fleire friområde til
offentleg
bruk
som gjeld alle
;
allmenn
(1)
Døme
eit
offentleg
spørsmål
som er alminneleg kjend
;
som er kunngjord
Døme
trulovinga er ikkje
offentleg
enno
som gjeld stat og kommune
;
som har med heile samfunnet å gjere
Døme
ein
offentleg
bygning
;
det er
offentleg
eigedom
;
dei
offentlege
utgiftene er for høge
brukt som
substantiv
:
vere tilsett i det
offentlege
Faste uttrykk
offentleg hemmelegheit
noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside
ressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resurˊs
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp att’
Tyding og bruk
mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
Døme
tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar
;
vi har store
ressursar
i Nordsjøen
;
vasskrafta har lenge vore ein viktig
ressurs
som etterledd i ord som
naturressurs
i fleirtal: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Døme
ha store menneskelege
ressursar
Faste uttrykk
fornybare ressursar
naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside
krampe
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng med
krum
Tyding og bruk
uvilkårleg, meir
eller
mindre sterk samandraging av musklar
Døme
få krampe
;
ha krampe
Faste uttrykk
til krampa tar ein
alt ein orkar
vi skal halde på til krampa tar oss
Artikkelside
til krampa tar ein
Tyding og bruk
alt ein orkar
;
Sjå:
krampe
Døme
vi skal halde på til krampa tar oss
Artikkelside
realitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
real
(
3
III)
Tyding og bruk
kjensgjerning, røyndom
Døme
halde seg til realitetane
;
ikkje fri fantasi, men realitetar
;
ideen kan bli til ein realitet
;
ein realitet som vi må leve med
Faste uttrykk
i realiteten
i røynda
;
eigenleg
dette inneber i realiteten ei endring
Artikkelside
korleis
adverb
Opphav
av
kor
(
2
II)
og
-leis
Tyding og bruk
brukt til å innleie spørjesetning: på kva måte
;
kor
(
2
II
, 1)
Døme
korleis
gjer du det?
brukt som adjektiv i spørjesetning: av kva for art eller type
Døme
korleis er arbeidsvilkåra?
korleis er han som ven?
brukt til å innleie ei indirekte spørjesetning
Døme
dei spør korleis arbeidsvilkåra er
;
vi veit ikkje korleis vi gjer det
Artikkelside
psyke ut
Tyding og bruk
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
;
Sjå:
psyke
Døme
vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang
;
han prøvde å psyke ut konkurrenten
Artikkelside
psyke
2
II
psyka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
psyke
(
1
I)
Faste uttrykk
psyke ned
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
ho psyka ned konkurrenten ved å framstå som sikker på siger
psyke opp
gje trua på seg sjølv
;
setje i (kamp)humør
eg psyka meg opp før eksamen
;
trenaren prøvde å psyke opp laget før andre omgang
psyke ut
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang
;
han prøvde å psyke ut konkurrenten
Artikkelside
punkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
punktr
;
same opphav som
punktum
Tyding og bruk
lite, rundt merke
;
prikk
(
1
I)
Døme
eit punkt etter ein note
;
stjernene stod som lysande punkt på himmelen
stad utan utstrekning
Døme
to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
som etterledd i ord som
brennpunkt
skjeringspunkt
avgrensa område
;
stad
(
1
I
, 1)
,
plass
(4)
,
plett
(
1
I
, 3)
Døme
det vestlegaste punktet i Noreg
som etterledd i ord som
utsiktspunkt
steg i rørsle, prosess, utvikling
eller liknande
;
stadium
Døme
kome til eit visst punkt
som etterledd i ord som
endepunkt
frysepunkt
nullpunkt
side av sak
;
del
(2)
,
avsnitt
(1)
,
post
(
3
III
, 1)
Døme
eg har eit framlegg i tre punkt
;
på det punktet tek du feil
;
vi får drøfte saka punkt for punkt
typografisk måleining
Døme
åtte punkts skrift
;
eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero
Faste uttrykk
det springande punktet
kjernen i ei sak
;
det avgjerande
kritisk punkt
stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
svært viktig eller avgjernde del av noko
prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
til punkt og prikke
heilt nøyaktig
;
til minste detalj
dei har følgt lova til punkt og prikke
ømt/sårt punkt
noko som er særleg sårbart hos ein person
;
noko som lett vekkjer irritasjon
eller liknande
Artikkelside
psykologisere
psykologisera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
analysere og framstille
psykologisk
;
få til å handle om psykologi
Døme
vi må ikkje psykologisere bort vondskapen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 93
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100