Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
525 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

pinakotek

substantiv intetkjønn

Uttale

pinakoteˊk

Opphav

av gresk pinax ‘maleri’ og -tek

Betydning og bruk

Artikkelside

medietek

substantiv intetkjønn

Opphav

etter bibliotek; jamfør -tek

Betydning og bruk

samling læremidler som bøker, film og annet
Artikkelside

kartotek

substantiv intetkjønn

Uttale

kartoteˊk

Opphav

av fransk carte, fra latin , av charta ‘papir, kort’; jamfør -tek

Betydning og bruk

katalog (1) på løse kort som er ordnet alfabetisk eller systematisk i skuffer
Artikkelside

kinotek

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -tek

Betydning og bruk

kino som viser spesielle filmer, særlig eldre;
Artikkelside

kinematek

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av kinema ‘bevegelse’ og -tek

Betydning og bruk

Artikkelside

glyptotek

substantiv intetkjønn

Opphav

nydanning av gresk glyptos ‘uthogd’ og -tek

Betydning og bruk

museum for bildehoggerkunst
Artikkelside

fototek

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -tek

Betydning og bruk

samling av fotografier
Artikkelside

diskotek

substantiv intetkjønn

Uttale

diskoteˊk

Opphav

av fransk disque ‘grammofonplate’; jamfør disk (1 og -tek

Betydning og bruk

  1. lokale eller arrangement der en danser til diskomusikk
    Eksempel
    • gå på diskotek
  2. eldre betegnelse for platearkiv
Artikkelside

cinematek

substantiv intetkjønn

Uttale

sinemateˊk

Opphav

av fransk cinémathèque ‘filmarkiv’; jamfør -tek

Betydning og bruk

kino (1) for visning av eldre og spesielle filmer
Artikkelside

bibliotek

substantiv intetkjønn

Uttale

biblioteˊk

Opphav

gjennom latin, fra gresk; jamfør -tek

Betydning og bruk

  1. større ordnet boksamling
  2. bygning eller værelse med boksamling
    Eksempel
    • låne bøker på biblioteket;
    • de har bibliotek i kjelleren
Artikkelside

Nynorskordboka 514 oppslagsord

dagsreise, dagsreis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reise eller strekning som tek éin dag
Artikkelside

revolusjonær 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som tek sikte på revolusjon (1);
    Døme
    • revolusjonære idear;
    • revolusjonære tankar
  2. som innleier ei ny retning;
    Døme
    • ei revolusjonær oppfinning
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

riksarkiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arkiv som tek vare på dokument frå adminstrasjonen av ein stat
Artikkelside

ringje 2, ringe 2

ringja, ringa

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å lyde (2;
    Døme
    • ringje med kyrkjeklokkene;
    • ringje inn ei høgtid;
    • ringje på døra;
    • det ringjer ut etter skuletimen;
    • det ringjer for øyra;
    • telefonen ringjer;
    • det ringde for siste runde for løparane
  2. Døme
    • ringje nokon opp;
    • han ringjer til ein ven;
    • ringje etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringjer nokre bjøller
    det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
    • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda
Artikkelside

repetitiv

adjektiv

Tyding og bruk

som tek seg opp att
Døme
  • ei stereotyp åtferd med repetitive rørsler
Artikkelside

vise til rette/rettes

Tyding og bruk

Sjå: rett
  1. Døme
    • læraren viste eleven til rette
  2. hjelpe, rettleie
    Døme
    • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

resipient

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vassdrag, havområde eller luftrom som tek mot utslepp av forureiningar
  2. mottakar av til dømes blod eller eit nytt organ
  3. kar med fortynna luft som blir brukt til å transportere kornete masse gjennom røyrleidningar
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

brukarorientert

adjektiv

Tyding og bruk

som tek omsyn til brukarane
Døme
  • leggje til rette for brukarorienterte tenester
Artikkelside
Side 1 av 52