Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
63 treff
Bokmålsordboka
28
oppslagsord
især
adverb
Opphav
norrønt
, av
i
og
sér
,
dativ
av pronomenet
sik
‘seg’
;
jamfør
seg
Betydning og bruk
hver for seg
;
hver enkelt
Eksempel
ønske hver
især
en god jul
først og fremst
;
særlig
(2)
Eksempel
de fleste innslagene var morsomme,
især
det siste
Artikkelside
ku
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kú
, dativ og akkusativ av
kýr
Betydning og bruk
hunndyr av storfe som har hatt kalv
Eksempel
ha både kyr og geiter
;
kyrne står på båsen
;
kua rauter
;
hun må stelle kyrne
voksent hunndyr av andre drøvtyggere
som etterledd i ord som
bøffelku
elgku
hunn av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om en
ku
(1)
)
som etterledd i ord som
hvalku
sjøku
kjøtt av
ku
(1)
klossete eller dum person
Faste uttrykk
hellig ku
ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
noe som ikke kan røres
eller
kritiseres
saken har lenge vært en hellig ku i partiet
kua glemmer at hun har vært kalv
voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer
som kua i en grønn eng
så bra som en kan ha det
Artikkelside
gjennom
,
igjennom
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
gegnum
;
opprinnelig
dativ
av
gegn
Betydning og bruk
(inn) fra den ene siden
eller
enden og (ut) til den andre
Eksempel
gå
gjennom
rommet
;
bryte
gjennom
forsvarsverkene
;
se gjennom vinduet
;
komme seg
gjennom
en tung periode
fra begynnelse til slutt
;
under
(
2
II
, 5)
Eksempel
gjennom
hele århundret
;
opp
gjennom
tidene
;
gjennom
alle år
ved hjelp av
;
via
Eksempel
han bestilte billetter
gjennom
reisebyrået
;
hun fikk vite det
gjennom
andre
Faste uttrykk
falle gjennom
ikke kunne hevde seg
;
mislykkes
gå gjennom ild og vann
ikke sky noe for å hjelpe
han ville gå gjennom ild og vann for henne
gå gjennom
holde ut
;
erfare
(1)
,
lide
han har gått gjennom mye i sitt liv
granske eller vurdere fra begynnelse til slutt
de gikk gjennom sakspapirene på møtet
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
pløye gjennom
lese en bok eller et dokument raskt
hun pløyde gjennom pensum på en helg
se gjennom fingrene med
la passere (ustraffet)
se gjennom
lese fort (i en bok eller et dokument)
skinne gjennom
vise seg, synes gjennom noe som dekker
trykken skinner gjennom papiret
være mulig å merke
;
være klart
det skinte gjennom at hun var skuffet
skjære gjennom
løse en sak idet en fjerner
eller
ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne saken
;
lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter
eller lignende
)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
trenge gjennom
bli hørt
;
få oppmerksomhet
hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt
;
et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
tvers gjennom
fullt og helt
;
fullstendig
hun er tvers gjennom hederlig
Artikkelside
lønndom
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig
dativ
av
norrønt
leynd
‘hemmelighet’
;
av
lønn
(
3
III)
Betydning og bruk
hemmelighet
Eksempel
bortgjemte lønndommer
Faste uttrykk
i lønndom
i det skjulte
;
i hemmelighet
de holdt møter i lønndom
Artikkelside
lader
2
II
substantiv
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig dativ av
late
(
1
I)
Betydning og bruk
manerer, fakter
Artikkelside
lagom
adverb
Opphav
opprinnelig dativ av
lag
Betydning og bruk
høvelig
, passelig
;
lugom
(1)
Eksempel
lagom er best
Artikkelside
kasus
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
casus
‘tilfelle’
Betydning og bruk
bøyningsform av substantiv, adjektiv og pronomen som viser forholdet til andre ledd i setningen
Eksempel
norrønt har de fire
kasusene
nominativ, genitiv, dativ og akkusativ
Artikkelside
med urette
Betydning og bruk
(med
gammel
dativ
) feilaktig, uten grunn
;
Se:
urett
Artikkelside
gratis
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
dativ
flertall
av
gratia
‘takk’
;
jamfør
gratulere
Betydning og bruk
som en slipper å betale for
;
kostnadsfri
,
vederlagsfri
Eksempel
gratis
skyss
;
gratis
adgang
brukt som adverb
reise gratis
;
serien kan du se gratis på nett
brukt som adverb: som en ikke får betaling for
Eksempel
arbeide
gratis
Faste uttrykk
gratis og franko
uten kostnad
de fikk det gratis og franko
ikke få noe gratis
ikke oppnå noe uten innsats
Artikkelside
av syne
adverb
Opphav
syne
er dativ av
syn
Betydning og bruk
på et sted som en ikke kan se
Eksempel
ikke slipp barna ut av syne!
vi må ikke miste målet av syne
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
longe
2
II
adverb
Opphav
norrønt
lǫngu
;
eigenleg
dativ
av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
for lang tid sidan, for lengst
Døme
det skulle
longe
vore gjort
;
longe
før
allereie
,
alt
(
3
III
, 2)
;
nettopp
(2)
Døme
er du
longe
komen heim att?
Faste uttrykk
longe sidan
for lenge sidan
Artikkelside
især
adverb
Opphav
norrønt
, av
i
og
sér
,
dativ
av pronomenet
sik
‘seg’
;
jamfør
seg
Tyding og bruk
kvar for seg
;
kvar einskild
;
frå kvarandre
;
i sund
Døme
oppmodinga vart send til kvar
især
av dei
først og fremst
;
særleg
(2)
Døme
det var
især
ungdomen som sat heime ved valet
Artikkelside
ku
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kú
, dativ og akkusativ av
kýr
Tyding og bruk
hodyr av storfe som har hatt kalv
Døme
kyr og sauer går på beite
;
kyrne står på båsen
;
kua rautar
;
han må mjølke kyrne
vakse hodyr av andre drøvtyggjarar
som etterledd i ord som
bøffelku
elgku
hoe av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om ei
ku
(1)
)
som etterledd i ord som
kvalku
sjøku
kjøt av
ku
(1)
klossete eller dum person
Døme
ho er ei ku i aulaen
Faste uttrykk
heilag ku
ku som etter hinduistisk tru er heilag og ikkje kan slaktast eller rørast ved
noko som ikkje skal rørast eller kritiserast
saka har lenge vore ei heilag ku i partiet
kua gløymer at ho har vore kalv
vaksne gløymer lett at dei sjølve har vore barn og unge
som kua i ei grøn eng
så bra som ein kan ha det
Artikkelside
gjennom
,
igjennom
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
gegnum
;
opphavleg
dativ
av
gjegn
(
2
II)
Tyding og bruk
(inn) frå den eine og (ut) til den andre sida
eller
enden av
Døme
fare gjennom rommet
;
bryte seg gjennom forsvarsverka
;
ho las gjennom boka
;
han sleit seg gjennom dei harde tidene
;
dei snakka seg gjennom natta
frå byrjing til slutt
;
under
(
2
II
, 8)
Døme
her har skjedd mykje opp gjennom tidene
;
gjennom mellomalderen
;
gjennom alle år
ved hjelp av
;
via
Døme
dei tinga billettar gjennom reisebyrået
;
eg fekk vite det gjennom andre
Faste uttrykk
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
gå gjennom
halde ut
;
erfare
(1)
,
lide
(
2
II
, 1)
ho har gått gjennom mykje dei siste åra
granske eller vurdere frå byrjing til slutt
dei gjekk gjennom sakspapira
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
skine gjennom
kome til syne gjennom noko som dekkjer
skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
vere mogeleg å merke
;
vere klart
det skein gjennom at han var skuffa
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjære gjennom denne saka
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
trengje gjennom
bli høyrd
;
få merksemd
kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin
;
eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
tvers gjennom
fullt og heilt
;
fullstendig
eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside
minst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minnstr
,
superlativ av
liten
;
jamfør
mindre
Tyding og bruk
i høgste grad liten
Døme
det minste rommet
;
utan minste tvil
;
dei minste kommunane
;
ingen viste den minste interesse
brukt som substantiv:
ikkje bry seg det minste
yngst
Døme
det minste barnet
brukt som substantiv:
vere heime med minsten
;
ein karusell for dei minste
brukt som
adverb
: i liten grad
Døme
gjere minst mogleg
;
dei kjem når ein minst ventar dei
;
alle gledde seg, ikkje minst barna
brukt som adverb: ikkje mindre enn
Døme
minst tre år
;
det kostar minst 500 kr
Faste uttrykk
i det minste
i alle fall
du kunne i det minste prøve
i minste laget
mindre enn ein ynskjer
;
vel liten
arealet er i minste laget
i minsto
med dativ:
i det minste
ikkje det minste
ikkje det grann
ho var ikkje det minste overraska
Artikkelside
i minsto
Tyding og bruk
med dativ:
i det minste
;
Sjå:
minst
Artikkelside
lagom
,
lugom
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg
dativ
av
lag
Tyding og bruk
høveleg (til sin bruk)
;
lagleg, tenleg
Døme
ein
lagom
reiskap
;
lagomt
vêr
;
så grasfrø når jorda er
lagom
brukt som
adverb
tomta ligg
lagomt
til
velbygd
(1)
,
nett
(
2
II
, 1)
Døme
ein
lagom
hest
grei
(2)
,
real
(
4
IV
, 2)
Døme
eit
lagomt
kvinnfolk
Artikkelside
di
1
I
subjunksjon
Opphav
norrønt
þ
(
v
)
í
;
opphavleg
dativ
av
det
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
fordi
(1)
;
etter di
Døme
di dei kom for seint, fekk dei ikkje plass
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe (etter), fate, halde
Døme
ta boka
;
ta fatt i, på noko
;
ta av ei vare til nokon
–
halde av, reservere
kle
ta av, på (seg) trøya
;
ta av i kortspel
;
ta til våpen
;
ta ordet
;
ta av for vinden
–
live, gje livd
;
ta opp ei sak (til drøfting)
;
ta i eid
;
ta til nåde
;
ta til orde
;
ta til vitet
;
ta seg saman
;
ta feil
;
ta sjansen
;
ta tak i nokon
;
sinnet tok han
–
greip han
;
ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå
;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
ta i, på noko
;
ta seg på kneet, for panna
;
det gjer vondt å ta på der eg slo meg
;
for varmt å ta i, på
;
ta varsamt på nokon
;
ikkje ta i ei bok
–
ikkje lese ei (einaste) bok
;
flyet tek bakken
–
flyet landar
;
dei tok land lengst mot nord
–
nådde
;
bordet tok i veggen
;
høvelen tek dårleg
–
når dårleg ned i treet
;
dei nye skoa tek over rista
–
klemmer
;
sola, vinden tek godt
;
arbeidet tek på (kreftene)
–
røyner på
;
sjukdomen tok på han
;
det tek i knea
kalle til seg, velje
;
hente
(
2
II)
;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre
;
krevje
;
bruke
;
nyte
Døme
ta nokon i lære
;
ta til ektefelle
;
ta til seg to foreldrelause
;
ta for pengane si skuld
–
gifte seg med
;
ta fisk på snøre
;
ta opp poteter
;
ta heim varer
;
ta pengar ut or banken
;
sitatet er teke frå Snorre
;
faen ta (deg)!
ta tjuven
;
ta til fange
;
ta ballen
;
pus ta han!
ta imot ballen, gjestene, helsinga
;
ta gull(medalje)
;
ta stikk
;
ta roret
;
ta over styret
;
ta makta
;
ta nokon med det gode
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
ta høg rente
;
ta 50 kr for turen
;
nokre verb tek dativ på tysk
;
ta trappa i eitt byks
;
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
ta seg til rette
;
ta lommeboka frå nokon
;
nabohuset tek (bort) sola
;
ta luven frå
–
sjå
luv
(
2
II)
;
ta hemn
;
ta att ei gåve
;
kvar skal ho ta pengar frå?
ta noko i arv, bruk
;
ta form
–
få, oppnå
;
ta seg i vare
;
ta varsel
;
ta mot til seg
;
ta lærdom av noko
;
ta post i barneskulen
;
båten tek sjøen lett
;
ta doktorgrad
;
ta kongsnamn
;
ta på si kappe
–
sjå
kappe
(1)
;
ta ansvaret, skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta plass
;
ta den grå dressen
;
ta tida til hjelp
;
ta eit bilete, ei avskrift
;
ta seg til noko
–
gjere
;
ta ein operasjon
–
bli operert
;
ta kjolen inn i livet
;
ta temperaturen, mål
–
lese av
;
ta tran
;
ta seg ein matbit
;
ta toget
i
idrett
:
ta ut (av) laget
ha
eller
tvinge seg til samlege med
han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp
;
drepe
,
likvidere
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
ta ein angjevar
;
ta grisen i morgon
;
ta knekken på
romme
,
forbruke
;
vare
(
4
IV)
Døme
spannet tek to liter
;
det tok lang tid
skjøne
,
lære
(
3
III)
,
oppfatte
;
halde (for), rekne (for)
;
bli påverka av
Døme
ho tok forklaringa raskt
;
ho tok det bra, med fatning
;
ta det tungt, lett
;
ta noko på alvor
;
ta seg noko ad notam
;
ta noko bokstavleg
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
ta koking
;
ta eld
–
fate eld
;
ta tukt
;
ta skade
;
ta ende
refleksivt
:
hoppa tok seg
gå i ei viss lei
;
flytte
;
hente
(
2
II)
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
ta seg ein tur
;
ta fram koppane
;
ta inn hagebenken
;
ta båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
flyet tek av
–
etter eng.: lettar
gjere
,
utføre
(
2
II)
;
byrje
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
med
preposisjon
:
det tok til å mørkne
;
ta på med femte året
Faste uttrykk
ta att
nå att
ta att
òg: gjere motstand
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med (nokon)
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med seg
føre med seg, røyne og minnast
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
ta seg til
(byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
ta seg ut
(etter eng.) drive seg til det ytste
ta seg
bli drektig
ta til takke med
måtte vere nøgd med
ta til
byrje
Artikkelside
kasus
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
casus
‘fall’
Tyding og bruk
bøyingsform av substantiv, adjektiv og pronomen som syner tilhøvet til andre ledd i setninga
Døme
dei fire kasusa i tysk er nominativ, akkusativ, genitiv og dativ
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100