Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
154 treff
Bokmålsordboka
78
oppslagsord
vindkule
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kule
(
2
II)
Betydning og bruk
sterk vindbyge
Artikkelside
støte
,
støyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steyta
Betydning og bruk
renne
(
3
III
, 2)
,
drive
(
3
III
, 1)
Eksempel
støte
stokken i golvet
;
støte
spydet i noe(n)
skyve
,
puffe
(
1
I
, 1)
Eksempel
støte
alle fra seg
;
støte
kule
;
støte
båten fra land
;
støte
opp døra
tørne
Eksempel
vidda
støter
opp til noen høye topper
–
ligger opp til
;
forskjellige problemer støtte til
–
kom til
;
støte
mot en mur av uvilje
;
støte
på grunn
;
støte
sammen
;
støte
mot hverandre
blåse kort og kraftig
Eksempel
støte
i nesen
;
støte
i et horn
fornærme
,
krenke
Eksempel
bli støtt over noe
;
jeg mente ikke å
støte
deg
som
adjektiv
i
presens partisipp
: som vekker uvilje, ubehag
virke
støtende
;
en
støtende
bemerkning
Faste uttrykk
støte an mot
komme i konflikt med
støte bort
vise (noen) bort
støte på
tilfeldig treffe på
støte ut
vise bort, utelukke
Artikkelside
streifsår
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lett sår etter kule, kniv
eller lignende
Artikkelside
skudd
,
skott
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skot
Betydning og bruk
det å skyte, avfyre skytevåpen
Eksempel
skyte
skudd
på
skudd
;
kanon
skudd
, gevær
skudd
smell når en fyrer av et skytevåpen
høre et
skudd
posisjon som gjør det mulig å skyte
få
skudd
på noe
kule, prosjektil,
patron
(
2
II)
Eksempel
ha ett
skudd
igjen
;
lade med skarpe
skudd
;
løs(n)e et
skudd
;
gå som et
skudd
–
veldig fort
slang: sprøyte med narkotika
sette et
skudd
i ballspill: kast, slag, spark av ball mot mål
Eksempel
ikke ha
skudd
på mål
;
skuddet
gikk inn like ved stolpen
renning
(
2
II)
;
plantedel som skyter fram fra knopp
Eksempel
om våren skyter planten nye
skudd
Faste uttrykk
i skuddet
(
egentlig
om plante: ‘skyte i været’) være populær, sterkt etterspurt
sitte som et skudd
være en fulltreffer, passe
Artikkelside
sende
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
senda
Betydning og bruk
la noe bli tatt og ført (av andre) til det stedet det skal, få av gårde,
skikke
(2)
, frakte, transportere
Eksempel
sende
en delegasjon til Paris
;
sende
tropper til unnsetning
;
sende
bud etter en
;
sende
en til sjøs
;
sende
et brev
;
sende
varer med jernbanen
;
sende
rundt kakefatet
kaste
(
2
II
, 1)
,
slenge
(
2
II)
,
skyte
Eksempel
sende
en snøball, en kule etter en
;
sende
en et øyekast
–
se bort på en
rette
(
2
II
, 3)
,
henvende
sende
en et smil, nikk
la utgå elektromagnetiske bølger, kringkaste, overføre
Eksempel
det ble sendt et ypperlig program i fjernsynet i går
;
stasjonen
sender
på en annen bølgelengde
Faste uttrykk
sende en vennlig tanke
tenke vennlig (på noen)
Artikkelside
sektor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
i fl også -toˊr-
Opphav
fra
latin
av
secare
‘skjære’
Betydning og bruk
utsnitt av en sirkel
eller
en kule
avdeling
,
område
Eksempel
Berlin var delt i
sektorer
;
(i
eller
på) den offentlige og den private
sektor
;
helse
sektoren
Artikkelside
perle
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
trolig
av
latin
perna
en slags musling
Betydning og bruk
liten kule som dannes i visse muslinger
etterligning av
perle
(
1
I
, 1)
i glass, rav
og lignende
;
i overført betydning
:
noe utsøkt, storartet
Eksempel
kampens siste mål var en
perle
Faste uttrykk
kaste perler for svin
(fra Matt 7,6) gi noe verdifullt til mennesker som mangler forutsetninger for å verdsette det
som perler på en snor
på rekke og rad
Artikkelside
panne
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
panne
(
1
I)
Betydning og bruk
øverste og fremste del av hodet
Eksempel
skyte seg en kule for
pannen
;
rynke
pannen
Artikkelside
formel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
formula
‘liten form’
Betydning og bruk
fast, kort setning brukt
for eksempel
ved visse seremonier
;
læresetning
Eksempel
juridiske formler
konsist, generelt uttrykk, ofte symbolsk, som sammenfatter en
regel
(2)
eller
lov
(
1
I
, 6)
Eksempel
kan du formelen for å finne overflaten av en kule?
Newtons mest kjente formel
oppskrift på løsning
;
framgangsmåte
Eksempel
hva er din
formel
for suksess?
det fins ingen universell formel for skjønnhet
Faste uttrykk
kjemisk formel
et stoffs sammensetning uttrykt ved kjemiske tegn
karbondioksid har kjemisk formel CO
2
matematisk formel
setning uttrykt ved matematiske tegn
pugge matematiske formler
Artikkelside
forladning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skive mellom krutt og kule i et munnladningsgevær
Artikkelside
Nynorskordboka
76
oppslagsord
blykule
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kule
(
1
I
, 2)
av
bly
(1)
Artikkelside
boccia
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
båtˊsja
Opphav
frå
italiensk
‘kule’
Tyding og bruk
kulespel der ein freistar å kaste kuler nær ei mindre kule
Artikkelside
vêrkule
,
verkule
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vêr
(
2
II)
og
kule
(
2
II)
Tyding og bruk
uvêrsri
Artikkelside
sverdknapp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
knapp, kule i enden på handtaket på sverd
Artikkelside
støyte
støyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steyta
;
samanheng
med
stutt
Tyding og bruk
drive
(
3
III)
,
køyre
,
renne
(
4
IV)
Døme
støyte spydet i noko(n)
;
støyte stokken i golvet
knuse med støytar
støyte hol på isen med ei jernstong
;
støyte sund noko i ein mortar
dytte
(
1
I)
,
puffe
,
skuve
Døme
støyte kule
;
støyte båten frå land
;
støyte alle frå seg
;
støyte nokon utfor eit stup
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Døme
båten støytte hardt mellom bårene
blåse kort og kraftig
Døme
støyte i eit horn
;
støyte i nasen
fornærme
,
krenkje
,
såre
(
2
II)
Døme
eg meinte ikkje å støyte deg
;
bli, kjenne seg støytt over noko
i
presens partisipp
: som skaper motvilje
verke støytande
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte mot
òg i
overført tyding
: kollidere
støyte mot kvarandre
;
støyte mot ein mur av uvilje
støyte på
òg
overført tyding
: tilfeldig treffe på
støyte på grunn
støyte saman
kome (tilfeldig) borti
;
òg: bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort, stengje ute
Artikkelside
streifsår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lett sår etter ei kule, ein kniv
eller liknande
Artikkelside
skotsår
,
skottsår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sår som ei kule frå eit skotvåpen har laga
Artikkelside
sende
3
III
senda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
senda
Tyding og bruk
la noko(n) bli teke(n)
eller
ført (av andre) til den staden det skal
;
frakte
,
transportere
Døme
sende eit brev
;
sende varer med toget
;
sende rundt kakefatet
gje
send meg hammaren
la gå (dra, reise)
sende barna på skule
;
sende ein delegasjon til Oslo
;
sende soldatar til fronten
gje melding om
sende avbod
;
sende nokon ein venleg tanke
–
tenkje venleg på
kaste
(
3
III)
,
skyte
,
slengje
Døme
sende ein snøball, ei kule etter nokon
;
sende opp ein satellitt
;
sende nokon eit augekast
–
sjå bort på
rette, vende til
sende ein eit smil, nikk
springe snøgt
;
setje av garde
Døme
dei sende etter han
i
presens partisipp
:
ho kom sendande ned trappa
–
kom farande
la gå ut elektromagnetiske bølgjer
;
stråle ut, kringkaste, overføre
Døme
fjernsynet sende eit godt program om fuglar i går
;
stasjonen sender på ei anna bølgjelengd
;
sende ut ei melding over radio
Artikkelside
røyksopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kule-
eller
pæreforma sopp i familien
Lycoperdaceae
, med sporar som blir spreidde som ein brun røyk når soppen er mogen og sprekk opp
;
fisesopp
Artikkelside
perle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
italiensk
;
truleg av
latin
perna
namn på muslingslag
Tyding og bruk
glinsande, kvit
eller
blågrå lita kule (framandlekam innkapsla i utskild perlemor), laga av kappeepitelet hos visse muslingar og brukt i smykke
Døme
ekte perle
;
kulturperle
i
uttrykk
:
som perler på ei snor
–
i rekkje og rad, slag i slag
noko som liknar på ei
perle
(
1
I
, 1)
Døme
uekte perle
;
glasperle
noko utifrå, storarta
;
etter Matteus 7,6:
Faste uttrykk
kaste perler for svin
gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100