Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

4 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vitne 2

verb

Opphav

norrønt vitna

Betydning og bruk

  1. uttale seg som vitne (1, 2)
    Eksempel
    • vitne i en rettssak;
    • vitne falskt;
    • vitne for, mot en
    • i religiøst språk: avlegge vitnesbyrd (2)
      • reise seg opp og vitne på bedehuset
  2. være bevis på, vise
    Eksempel
    • det økte medlemstallet vitner om stor aktivitet
Artikkelside

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person som gir utsagn (i retten) om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt
    Eksempel
    • øyevitne, rettsvitne;
    • sakkyndig vitne;
    • ha, ta en til vitne på noe;
    • si noe med vitner til stede;
    • være vitne til et innbrudd;
    • kalle til vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  2. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord
    Eksempel
    • blodvitne

Faste uttrykk

  • taust vitne
    • person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
      • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
    • noe som er på et sted der noe hender
      • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
    • indisium, spor (1)
      • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vitne 2

vitna

verb

Opphav

norrønt vitna; av vitne (1

Tyding og bruk

  1. uttale seg, forklare, fortelje som vitne (1, 2)
    Døme
    • vitne i ei rettssak;
    • vitne falskt, rangt;
    • vitne for, mot nokon
  2. vere vitnemål om;
    Døme
    • det auka medlemstalet vitnar om stor aktivitet
  3. i religiøst mål: gje vitnesbyrd (2)
    Døme
    • reise seg opp og vitne
Artikkelside

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som gjev utsegn (i retten) om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt
    Døme
    • augevitne;
    • rettsvitne;
    • sakkunnig vitne;
    • ha, ta nokon til vitne på noko;
    • seie noko med vitne til stades;
    • vere vitne til eit innbrot;
    • kalle, lyse til vitne;
    • skrive under til vitne – stadfeste med underskrift at noko er rett
  2. i religiøst mål: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

Artikkelside

Fann du ordet du leita etter?