Bokmålsordboka
vitne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vitne | vitner | vitna | har vitna | vitn!vitne! |
| vitnet | har vitnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vitna + substantiv | vitna + substantiv | den/det vitna + substantiv | vitna + substantiv | vitnende |
| vitnet + substantiv | vitnet + substantiv | den/det vitnede + substantiv | vitnede + substantiv | |
| den/det vitnete + substantiv | vitnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt vitnaBetydning og bruk
- uttale seg som vitne (1, 2)
Eksempel
- vitne i en rettssak;
- vitne falskt;
- vitne for, mot en
- i religiøst språk: avlegge vitnesbyrd (2)
- reise seg opp og vitne på bedehuset
- være bevis på, vise
Eksempel
- det økte medlemstallet vitner om stor aktivitet