Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
79
oppslagsord
skole
3
III
,
skòle
3
III
skola, skòla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skola
;
av
skvale
Tyding og bruk
skylje
,
vaske
skvale
,
skvalpe
Artikkelside
sjamponere
sjamponera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vaske (hår) med sjampo
Artikkelside
reinse
reinsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinsa
;
av
rein
(
3
III)
Tyding og bruk
fjerne skit, avfall, uynskte partiklar
eller
iblandingar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel, medikament
eller liknande
Døme
reinse ein motor
;
reinse ein dress
;
reinsa vatn, parafin, bomull
;
reinse blodet, såret
i
overført tyding
:
reinske (
sjå det
)
Døme
reinse fisk, bær, frø
gjere rein, fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd
eller liknande
Døme
reinse for mistanke
;
reinse menneskesinnet med song og tonar
;
reinse for synd og last
;
reinse si sjel
Faste uttrykk
reinse lufta
snakke ut og dermed fjerne kunstige motsetnader
reinse språket
drive målrøkt;
jamfør
purisme
og
språkreinsing
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
søle
;
reinvaska
Døme
vere rein på hendene
;
rein, frisk luft
;
reint vatn
;
rein for
–
fri for
;
gjere reint (i eit rom, eit hus)
–
feie, vaske
osv.
;
gjere reint bord
–
sjå
bord
(
2
II
, 1)
fri for hindringar
og liknande
reint farvatn
lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
ublanda, utan tilsetningar, skir
Døme
reint gull
;
reine fargar
;
snakke, syngje reint
klar
(
1
I)
,
markert
,
tydeleg
reine linjer
;
det var reine ord for pengane
;
rein idealisme
;
kva i reine verda
–
kva i all verda
fullstendig
;
beintfram
Døme
det var reine elendet
berre
(
4
IV)
han er reine barnet
som
adverb
: heilt
det gjekk reint ille
Faste uttrykk
få på det reine
få klarlagt (noko)
på det reine med
klar over
Artikkelside
reinvaske
reinvaska
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vaske, gjere rein
kjelane er reinvaska
reinse for mistanke, vanære
og liknande
reinvaske namnet sitt
refleksivt
:
reinvaske seg
Artikkelside
etter
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
eptir, eftir
Tyding og bruk
seinare enn
;
ved utgangen
eller
fullføringa av
Døme
etter jul
;
ete middag rett etter jobb
;
eg er ledig etter klokka fem
;
etter eit år
;
etter mykje strev
brukt som
adverb
året etter
;
dei reiste heim ei stund etter
brukt for å vise at noko er lenger vekke eller ligg bakanfor noko anna
;
bak
;
attanfor
(1)
Døme
ho følgde etter meg
;
stille opp elevane etter kvarandre
brukt som adverb
sakke etter
brukt for å vise at ei handling er ein konsekvens av ei tidlegare hending
;
som følgje av
Døme
tørke opp etter uhellet
;
rydde etter måltidet
;
vaske hendene etter dobesøket
;
låse døra etter seg
;
vere sliten etter reisa
;
skadane etter ulykka
med grunnlag eller utgangspunkt i
;
i samsvar med
;
i høve til
Døme
etter ordre frå sjefen
;
etter reglane
;
spele etter notar
;
teikne etter minnet
;
herme etter nokon
;
spille etter tur
;
etter beste evne
;
dømme etter utsjånaden
;
betale etter vekt
;
vere stor etter alderen
i same retning som
;
langsmed
Døme
fare etter elva
;
fram etter vegen
brukt i uttrykk for målretta handling for å få tak i eller oppnå noko
Døme
springe etter ein
;
gripe etter boka
;
rope etter ein
;
leite etter orda
;
gå etter ved
;
skrive heim etter pengar
;
jakte etter rein
;
vere ute etter å vinne
;
vere grådig etter pengar
;
politiet er etter meg
brukt som
adverb
tenkje nøye etter
som kjem frå eller har opphav i
Døme
finne spor etter hare
;
arve pengar etter far sin
;
enka etter bror min
brukt for å indikere ei ubroten rekke
;
i tillegg til
Døme
dag etter dag
;
mil etter mil
;
den eine etter den andre
;
ho sprang runde etter runde
ved å halde i
;
ved hjelp av
Døme
bere bytta etter hanken
;
henge etter hendene
brukt som
adverb
: på nytt
;
så det blir fullt, heilt eller fullstendig (igjen)
Døme
jamne etter
;
fylle etter med bensin på bilen
brukt som
adverb
: att, igjen, til overs
Døme
det vart mykje etter
;
gløyme noko etter
som
adverb
:
hen
Døme
kor skal du etter?
kor er han etter?
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
gje etter
ettergje
;
om underlag:
svikte
;
om person: bøye seg, vike
dei gav etter (el. ettergav) gjelda
;
planken gav etter
;
vi må
gi
etter for overmakta
litt etter litt
noko om senn
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
Artikkelside
dveil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
dweil
‘vaskeklut’
;
samanheng
med
svensk
tvål
‘såpe’
Tyding og bruk
bunt av klutar
eller liknande
på eit skaft til å vaske med på skip
;
svaber
Døme
han brukte dveilen for å gjere reint
Artikkelside
dass
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
tysk
das Haus
eller
das Häuschen
‘(vesle)huset’
Tyding og bruk
i uformell bruk: rom eller
doskål
der ein gjer frå seg
;
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
Døme
gå på dass
;
vaske dassen
Faste uttrykk
brenne på dass
vere i akutt fare eller naud
no må me gjere noko, for no brenn det på dass
gå i dass
bli ein
fiasko
;
bli
bortkasta
,
forgjeves
all innsatsen kan gå i dass
;
kampen gjekk rett i dass
;
fleire tusen kronar rett i dass
som ein dass
lurvete
,
uflidd
;
elendig
,
horribel
føle seg som ein dass
;
huset ser ut som ein dass
;
dei spela som ein dass
Artikkelside
balje
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
fransk
Tyding og bruk
(ovalforma)
kar
(
2
II
, 1)
,
kum
(1)
av tre, plast
eller
metall
Døme
vaske klede i ei balje
i
overført tyding
: skrøpeleg båt
Døme
ei balje av ei frakteskute
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100