Nynorskordboka
kum
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kum | kummen | kummar | kummane |
Opphav
av lågtysk kum(me)Tyding og bruk
- større behaldar for vatn, gjødsel eller liknande
Døme
- sauene hadde falt ned i ein kum;
- hun tømte vatnet i kummen
- som etterledd i ord som
- brannkum
- kloakk-kum
- stor skål, kar;
- som etterledd i ord som
- oppvaskkum