Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 111 oppslagsord

spurte

spurta

verb

Opphav

frå engelsk ‘ta i på spreng’

Tyding og bruk

  1. auke farten og tempoet i eit løp, særleg i siste delen
    • spurte frå resten av feltet
  2. springe snøgt
    • spurte for å nå bussen
Artikkelside

spurt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å spurte
    Døme
    • han var uslåeleg i spurten;
    • springe roleg med spurtar innimellom
  2. særleg i samansetningar: krafttak
    Døme
    • innspurt;
    • sluttspurt
Artikkelside

sprunge

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med springe

Tyding og bruk

Døme
  • ha sprunger i huda
Artikkelside

sprintetappe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • springe sprintetappen i stafetten
Artikkelside

sprinte

sprinta

verb

Opphav

engelsk sprint; same opphav som sprette (2

Tyding og bruk

tevle i sprint;
springe i full fart
Døme
  • sprinte i hus før regnet kjem
Artikkelside

springmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å springe (1) (i takt)
    • sersjanten kommanderte springmarsj
    • ta seg ein skikkeleg springmarsj
Artikkelside

springar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som driv med, er god til å springe (1);
  2. offisersbrikke i sjakk;
  3. liten tannkval av slekta Delphinus eller Lagenorhynchus
  4. (musikk til ein) norsk folkedans i tredelt takt
    Døme
    • spele, danse springar
Artikkelside

spring 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

  1. i samansetningar: sprang (1
    Døme
    • framspring;
    • krumspring;
    • utspring
  2. sving i skipsdekket mot baugen og akterenden
  3. strikk i sidene på sko utan reimar
Artikkelside

sprette 2

spretta

verb

Opphav

norrønt spretta; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

  1. fare(12), hoppe (2;
    rykkje til, skvette
    Døme
    • fisken sprett;
    • loket spratt av spannet;
    • sprette fram frå gøymsla;
    • sprette opp av stolen
    • fyke
      • knappane spratt or jakka;
      • gneistane spratt utover golvet
    • i presens partisipp:
      • sprettande kaldt – svært kaldt
  2. opne seg, spire, springe ut
    Døme
    • lauvet, blomstrane sprett (ut)
    • i presens partisipp:
      • spirande og sprettande liv
  3. Døme
    • sola sprett
Artikkelside

sprang 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

  1. rørsle når ein spring;
    Døme
    • kome i fullt sprang;
    • leggje, setje på sprang;
    • ta ein på spranget – nå att med å springe

Faste uttrykk

  • stå på sprang(et)
    vere klar til
Artikkelside
Side 8 av 12