Nynorskordboka
springar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein springar | springaren | springarar | springarane |
Tyding og bruk
- person som driv med, er god til å springe (1);
- offisersbrikke i sjakk;
- liten tannkval av slekta Delphinus eller Lagenorhynchus
- (musikk til ein) norsk folkedans i tredelt takt
Døme
- spele, danse springar