Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
101
oppslagsord
ærbar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
tysk
;
av
ære
(
1
I)
og
-bar
Tyding og bruk
anstendig
,
sømeleg
Artikkelside
ytre
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýtri
Tyding og bruk
som er, ligg lengst ute, lengst frå sentrum
;
òg: som ligg nærmare havet
eller
havstranda
Døme
rive av det ytre bordlaget
;
i dei ytre byområda
;
dei ytre delane av fylket
;
på ytre sida
;
fare ytre leia
–
skipsleia lengst ut mot havet
i fotball:
spele ytre venstre (høgre)
–
spele ving
;
ein ytre planet
–
planet som har bana si utanfor jordbana
som gjeld, vedkjem overflate, utside
eller
utsjånad
;
òg: som er audsynt, lett synleg
;
som gjeld, verkar sterkt utetter (men som ikkje femner om det eigenlege, vesentlege)
;
utvendig
,
overflatisk
Døme
eit ytre sår
;
ytre brigde, former
;
ytre ære
;
mange legg lite vekt på slike ytre ting
;
på det ytre planet
;
det reint ytre ortografiske
;
den ytre ramma for motivvalet
;
det ytre i Tidemands kunst
–
teknikken
som har opphavet sitt i, samanheng med tilhøve utanfor eins eiga indre verd
;
som kjem, verkar utanfrå
Døme
ytre påverknad
;
ei ytre årsak
;
ytre krefter
;
ytre fiendar
Faste uttrykk
i det ytre
å sjå til, tilsynelatande
ytre sekresjon
i
medisin
: sekresjon til huda
eller
til eit av holromma i lekamen, til skilnad frå
indre sekresjon
Artikkelside
yte
2
II
yta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýta
‘skuve, setje ut’
;
av
ut
Tyding og bruk
flytte
;
skuve
,
støyte
Døme
yte på seg
;
han ytte seg fram med to stavar
;
han ytte meg mest i koll
;
han vart ytt av krakken
avhende, late frå seg, gje til nokon annan
;
selje
(
2
II)
Døme
yte frå seg garden
;
har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
refleksivt
:
han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
i
uttrykk
:
bruke
;
nytte ut
Døme
vi yter stokken betre når vi skjer han slik
gjere
,
klare
(
3
III)
,
prestere
,
utføre
(
2
II)
,
gje
Døme
yte sitt beste i konkurransen
;
han hadde ytt godt arbeid i laget
;
motoren yter 70 hk
;
han hadde ikkje eitt ord å yte
–
han hadde ingen ting å seie
gje, gje tilskot til, svare, greie
Døme
yte nokon rettferd, ære
;
yte lån, tilskot
;
yte hjelp
;
yte skatt
Faste uttrykk
yte seg med
kvitte seg med
ytt som bytt
hipp som happ
Artikkelside
vinne
3
III
vinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinna
Tyding og bruk
sigre
(
1
I)
;
få, oppnå (vinst, premie)
Døme
vinne (i) ei idrettstevling
;
vinne førstepremie
;
vinne det store loddet
;
vinne eit slag, ein krig
;
vinne ei sak
;
vinne i tipping, i eit lotteri
;
vinne over konkurrentane
ha framgang
;
få
(
2
II)
,
nå
(
3
III)
Døme
vinne tilslutning (for ei sak)
;
vinne fram med ideane sine
skaffe seg, oppnå
Døme
vinne ære og makt
;
vinne vener
;
vinne godhug
;
det er lite å vinne ved ei omlegging
;
ta ein snarveg for å vinne tid
rekke
(
3
III
, 1)
,
nå
(
3
III
, 1)
vinne bussen
;
vinne terreng
–
ha framgang
;
vinne att, tilbake noko
greie, vere god til
Døme
arbeide alt ein vinn
;
eg vinn ikkje (med, på) alt arbeidet
onne
,
vinne
(
2
II)
drive, få fram
Døme
vinne ut malm, olje
refleksivt
: kome seg, bli betre
Døme
ho vann seg da dei vart kjende
;
bygda vann seg da nyvegen kom
i
presens partisipp
:
sympatisk
,
tiltalande
ha eit vinnande vesen
Faste uttrykk
vinne innpå
hale innpå
Artikkelside
vinke
vinka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vanke
Tyding og bruk
veive
,
vifte
(
2
II
, 1)
Døme
vinke med handa
;
vinke farvel (med eit lommetørkle)
;
vinke på ei drosje
;
vinke til nokon
;
vinke nokon av, vekk
lokke
(
1
I)
Døme
ære og vinning vinkar i det fjerne
Artikkelside
verd
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
verðr
Tyding og bruk
som har (så
eller
så stor) verdi
Døme
eigedomen er verd ein million kroner
;
vere verd prisen
;
tiltaket er gull verdt
som fortener noko
Døme
vite alt som er verdt å vite om båtar
;
vere all ære verd
;
det er ikkje umaken verdt
rådeleg
,
heldig
Døme
det er ikkje verdt å gjere det
Artikkelside
venerabel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
venerari
‘å ære’
Tyding og bruk
sjeldan
:
vyrdsam
,
ærverdig
Artikkelside
velsemd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-semd
Tyding og bruk
heider
,
ære
(
1
I)
;
fest
(
3
III)
,
høgtid
Døme
det skal vere til velsemd
–
til høgtidsbruk
Artikkelside
vanære
2
II
vanæra
verb
Vis bøying
Opphav
av
ære
(
2
II)
Tyding og bruk
føre
vanære
(
1
I)
over
vanære slekta med åtferda si
i
presens partisipp
:
ei vanærande skulding
Artikkelside
vanære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ære
(
1
I)
Tyding og bruk
skam
,
æreløyse
Døme
bli til vanære
;
kome i vanære
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100