Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

verdidom

substantiv hankjønn

Opphav

av dom (1

Tyding og bruk

særleg i filosofi: vurdering av den moralske, etiske eller estetiske verdien noko har
Artikkelside

tykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þykki i samansetningar, jamfør þykkja f ‘meining, dom’, av tykkje; samanheng med tokke (1

Tyding og bruk

Døme
  • godtykke;
  • samtykke;
  • seie sitt tykke;
  • etter mitt tykke må det vere best å gjere det slik;
  • bruke, gjere noko etter eige tykke;
  • om smak og tykke er langt å trette – ordtak
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plass – få orden, klare opp;
      • alle gode ting er tre – tredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen! – løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle ting – allting;
      • ingen ting – ingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))
Artikkelside

tidshorisont

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grense for vurdering av hendingar i framtida
Artikkelside

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin theoreticus; sjå teori

Tyding og bruk

  1. som gjeld, går ut på ei abstrakt vurdering av noko, på at noko kan tenkjast (men utan å vurdere den realistiske eller røynlege sida)
    Døme
    • teoretisk kunne det vel la seg gjere;
    • vona om å finne dei var no reint teoretisk
  2. som gjeld teorien i eit fag, ein kunst eller vitskap
    Døme
    • teoretisk fysikk;
    • ha både teoretisk og praktisk røynsle
Artikkelside

subjektivisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i filosofi: lære som hevdar at all kunnskap og vurdering er subjektiv
  2. det å la det personlege skjønet telje (for) sterkt
Artikkelside

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dørsprekk;
    • isen var full av sprekkar;
    • muren slår sprekkar
    • i overført tyding:
      • samhaldet slår sprekkar – samhaldet er i ferd med å ryke;
      • sprekken på ei postkasse
  2. Døme
    • skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km
  3. feil i vurdering av kostnad og liknande
    Døme
    • sprekk i budsjettet
Artikkelside

skjøn, skjønn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skyn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • etter mitt skjøn er dette bra greier;
    • ha skjøn på – forstå
  2. det å prøve eit omstridd forhold i rettslege former
  3. rettsforretning der ein tek opp og avgjer eit skjøn (2)
    Døme
    • halde offentleg skjøn;
    • få noko avgjort ved skjøn
  4. kollektivt: medlemer av ein domstol eller ei nemnd som avgjer eit skjøn (3)
Artikkelside

sensur

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sensor (1 eigenleg ‘embetet til ein sensor’

Tyding og bruk

  1. (stats)kontroll med aviser, bøker, filmar og liknande
    Døme
    • filmsensur;
    • sensuren klipte bort valdsscener
  2. vurdering, omdømming, karaktersetjing av ei skriftleg eller munnleg prøve til eksamen
    Døme
    • sensur fell tre veker etter eksamen;
    • vere nøgd med sensuren
Artikkelside

fornye

fornya

verb

Opphav

av for- (2 og ny (2

Tyding og bruk

  1. gjere ny att;
    nye opp att;
    skifte ut med nytt
    Døme
    • fornye kjøkenet;
    • fornye datamaskina
    • brukt som adjektiv
      • etter fornya vurdering;
      • med fornya styrke gjekk dei på;
      • sjå på nokon med fornya interesse
  2. få i stand på nytt;
    gjere gyldig vidare;
    Døme
    • fornye ein kjennskap;
    • fornye ein kontrakt;
    • passet må fornyast kvart tiande år

Faste uttrykk

  • fornye seg
    gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
    • fornye seg hjå frisøren;
    • miste evna til å fornye seg;
    • bli tvungen til å fornye seg
  • få fornya tillit
    få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før;
    bli vald igjen
    • få fornya tillit i regjering;
    • trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside
Side 5 av 6