Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1674 treff

Bokmålsordboka 842 oppslagsord

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjerte – godt, varmt;
    • et stort smil – bredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunene – temmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasje – temmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ord – sterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

masse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘deig, klump’; av gresk maza ‘meldeig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

  1. (formløst) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noe
    Eksempel
    • en glødende masse;
    • kjøre vekk masse fra tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram;
    til forskjell fra vekt (1)
    Eksempel
    • treg masse;
    • tung masse
  3. særlig i bestemt form: folk flest;
    de brede lag av folket
    Eksempel
    • den store masse;
    • lederne har liten kontakt med massene

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon
Artikkelside

hel 2, heil

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

  1. ikke i stykker;
    uskadd, i stand
    Eksempel
    • koppen er hel;
    • buksa er like hel;
    • strømpene er hele;
    • det var ikke et helt egg igjen i kartongen
  2. av samme materiale;
    ublandet
    Eksempel
    • en genser i hel ull
  3. i sin fulle størrelse;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Eksempel
    • et helt brød;
    • en hel time;
    • utslette en hel by;
    • steke fisken hel;
    • fortelle den hele og fulle sannhet
    • brukt som substantiv:
      • to halve er en hel
  4. svær, stor, dugelig
    Eksempel
    • det er en hel evighet siden;
    • en hel hærskare
  5. ikke mindre enn
    Eksempel
    • det var hele 40 stykker av dem
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Eksempel
    • helt sikkert;
    • begynne helt forfra;
    • bilen er helt ny;
    • jeg er helt utkjørt;
    • vente seg noe helt annet;
    • temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

  • det hele
    alt sammen
    • hun var den drivende kraften bak det hele
  • en hel del
    nokså mye eller mange
  • fullt og helt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • satse fullt og helt på musikken
  • hel ved
  • hel vegg
    vegg uten dør eller vindu
  • hele tall
    tall som ikke er brøker
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • helt ut
    fullt ut, fullt og helt
    • dette er helt ut tilfredsstillende
  • i det hele tatt
    • på mange måter;
      stort sett;
      i det store og hele
      • det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
    • i nektende uttrykk: på noen måte
      • hun angret ikke i det hele tatt
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside

spinner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som driver med spinning (1, 1)
    Eksempel
    • maskiner som gjorde spinnere og vevere arbeidsløse
  2. sommerfugl av overfamilien Bombycoidea, med larver som ofte lever sammen i store spinn (1)
  3. sluk (1 som roterer når den dras gjennom vannet
    Eksempel
    • fiske med spinner
Artikkelside

sportslig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder sport (1)
    Eksempel
    • det var mange store sportslige begivenheter i helgen
    • brukt som adverb:
      • sportslig sett ble stevnet en suksess
  2. som passer til sportslignende aktiviteter
    Eksempel
    • en sprek og sportslig familiebil
  3. som sømmer seg for idrettsfolk;
    preget av sportsånd;
    motsatt usportslig
    Eksempel
    • vise sportslig oppførsel
Artikkelside

sønn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr

Betydning og bruk

  1. mann eller gutt i forholdet til sine foreldre;
    til forskjell fra datter (1)
    Eksempel
    • de har to sønner og en datter;
    • han er sønn av en storbonde
  2. mann som representerer et miljø, en tid eller det stedet der han er født og oppvokst
    Eksempel
    • dalens store sønn;
    • en fjellets sønn;
    • en sønn av folket
  3. Kristus sett som Guds sønn (1);
    Eksempel
    • Faderen, Sønnen og Den hellige ånd

Faste uttrykk

  • være sin fars sønn
    ligne faren sin
  • være sin mors sønn
    ligne moren sin
Artikkelside

datter

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt dóttir

Betydning og bruk

  1. kvinne eller jente i forholdet til sine foreldre;
    til forskjell fra sønn
    Eksempel
    • få en datter;
    • min datter;
    • mor og datter;
    • ha tre voksne døtre;
    • en tre år gammel datter;
    • en sønn og en datter;
    • den eldste datteren min
  2. i overført betydning: kvinne med en bestemt tilknytning til et sted, en tid eller et folk
    Eksempel
    • landets døtre;
    • Bergens store datter

Faste uttrykk

  • være sin fars datter
    ligne faren sin
  • være sin mors datter
    ligne moren sin
Artikkelside

mengde

substantiv hankjønn

Opphav

av mang

Betydning og bruk

  1. stort kvantum, masse, overflod;
    stort antall
    Eksempel
    • kjøpe en mengde forskjellige ting;
    • plukke mengder av blomster;
    • ha store mengder mat;
    • det kom snø i store mengder
  2. så eller så mye;
    kvantum, masse;
    Eksempel
    • en passelig mengde fett i kosten
  3. i matematikk: samling av elementer
    Eksempel
    • endelig mengde;
    • uendelig mengde;
    • tom mengde
  4. i bestemt form entall: de fleste;
    Eksempel
    • skille seg ut fra mengden;
    • mengdens krav
  5. i bestemt form entall: samling av mennesker;
    Eksempel
    • oppdage en kjenning i mengden
Artikkelside

elg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elgr

Betydning og bruk

  1. stort, gråbrunt hjortedyr der hannen har store, skovlformede horn;
    Alces alces
    Eksempel
    • elgen blir kalt skogens konge
  2. kjøtt eller slakt av elg (1);
    Eksempel
    • vi skal grille elg
Artikkelside

teller

substantiv hankjønn

Opphav

av telle

Betydning og bruk

  1. tall i en brøk som står over brøkstreken og uttrykker hvor mange av de like store delene brøken inneholder;
    til forskjell fra nevner
  2. person som teller
Artikkelside

Nynorskordboka 832 oppslagsord

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær, motsett liten
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk, familie
    • som uttrykk for redsle eller undring:
      • gjere store auge
    • brei
      • eit stort smil
    • god, varm
      • ha eit stort hjarte
    • i musikk:
      • den store oktaven – oktaven nedanfor den vesle oktaven
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • selje, kjøpe i stort;
    • gjere nokon ei stor teneste
    • vesentleg, viktig
      • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
      • det store spørsmålet er ...;
      • dra opp dei store linjene;
      • i store drag;
      • ei stor glede, sorg
    • høg (1
      • (ikkje) ha store tankar om noko(n)
    • sterk
      • bruke store ord
    • ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
      • kor stor vart fangsten?
      • huset er 104 m2 stort
    • som adverb
      • glede seg stort over, til noko;
      • dominere stort
    • med nekting
      • ikkje ete stort;
      • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
      • ho kan ikkje vere stort over 20 år
    • i komparativ
      • arbeide for større rettferd
    • absolutt komparativ: heller dryg
      • ein større lekkasje;
      • det var ikkje noko større med snø
    • i superlativ
      • med største glede
  3. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
    • dugande, vidkjend
      • ho har vorte ein stor forskar;
      • ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
      • det blir nok noko stort av henne
    • ovmodig
      • bli, vere stor på det
  4. Døme
    • (ikkje) vere stort van;
    • halde ein stor middag, eit stort selskap
    • ikkje småleg
      • vere stor nok til å vedgå ein feil;
      • sjå stort på det
    • ordentleg, retteleg
      • du er ein stor tosk, ein stor unge
    • full, heil (1
      • den store kjærleiken
    • fullstendig
      • det store tomrommet
    • i utrop:
      • du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • store og små
    vaksne og barn
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
Artikkelside

spinnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som driv med spinning (1, 1)
    Døme
    • spinnarane hadde akkordløn
  2. sommarfugl som høyrer til overfamilien Bombycoidea, med larver som ofte lever saman i store spinn (1)
  3. sluk (1 som går rundt når han blir dregen gjennom vatnet
    Døme
    • fiske med spinnar
Artikkelside

son

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr, sunr

Tyding og bruk

  1. mann eller gut i høve til foreldra sine;
    til skilnad frå dotter (1)
    Døme
    • dei har éin son og to døtrer;
    • han er sonen til læraren
  2. mann som representerer eit miljø, ei tid eller den staden der han er fødd og oppvaksen
    Døme
    • ein son av folket;
    • Jærens store son
  3. Kristus sett som Guds son (1);
    jamfør fader (1)
    Døme
    • Faderen, Sonen og Den heilage ande

Faste uttrykk

  • vere sonen til far sin
    likne far sin
  • vere sonen til mor si
    likne mor si
Artikkelside

mygg 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. liten mikrofon som ein festar på klesplagg, nær munnen
    Døme
    • artistane brukte trådlause myggar
  2. fotballspelar som er under ti år
    Døme
    • ho er lagleiar for myggane i år
  3. noko som er lite og uviktig
    Døme
    • vi var myggen i kamp mot dei store og dominerande selskapa
Artikkelside

tugge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tugga; samanheng med tyggje (2

Tyding og bruk

  1. matmengd som ein tygg på;
    Døme
    • tugga veks i munnen;
    • ta nokre store tugger
  2. floke, klase
    Døme
    • ei tugge med søppel
Artikkelside

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast eller registrere kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • vi talde røystene i valet;
    • ho talde kor mange som var i rommet;
    • eg tel seks store båtar
  2. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti;
    • telje takta
  3. halde tal på;
    halde rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul
  4. ha vekt eller verdi;
    vere viktig;
    gjelde
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • det er berre det siste resultatet som tel
  5. vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med;
    bli tillagd vekt;
    vere av verdi
    • telje med i kulturlivet
  • telje opp
    få tal på;
    rekne opp
    • ho talde opp pengane frå loddsalet
  • telje over
    telje for å kontrollere;
    rekne over
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • telje sauer
    (fåfengt) forsøkje å få sove (ved å telje imaginære sauer)
Artikkelside

teljar

substantiv hankjønn

Opphav

av telje

Tyding og bruk

  1. tal i ein brøk som står over brøkstreken og uttrykkjer kor mange av dei like store delane brøken inneheld;
    til skilnad frå nemnar
  2. person som tel
Artikkelside

søppelpost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uynskt e-post med reklame, svindelforsøk eller liknande som firma eller privatpersonar uoppmoda sender ut;
Døme
  • innboksen min var full av søppelpost med lovnader om store pengar og vakre damer
Artikkelside

ingen søndagsskule

Tyding og bruk

ikkje nokon idyll eller uskuld;
med store problem og utfordringar;
Døme
  • livet hans var ingen søndagsskule;
  • politikken er ikkje nokon søndagsskule
Artikkelside

sårfeber

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

feber (1) som følgje av infeksjon i (store) sår (1, 1)
Artikkelside
Side 1 av 85