Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

embetseksamen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for universitetseksamen som krevdes for en rekke stillinger og embeter
Artikkelside

teolog

substantiv hankjønn

Opphav

av teo- og -log

Betydning og bruk

person som har teologi som fag
Eksempel
  • en teolog med bestått embetseksamen
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Betydning og bruk

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Eksempel
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Eksempel
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Eksempel
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Eksempel
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Eksempel
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Eksempel
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Eksempel
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Faste uttrykk

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader
Artikkelside

prae ceteris

substantiv hankjønn

Uttale

utt pre seˊteris

Opphav

latin av laudabilis prae ceteris ‘rosverdig framfor de andre’

Betydning og bruk

beste karakter ved teologisk og historisk-filosofisk embetseksamen (tidligere også karakter ved examen artium = særdeles tilfredsstillende);
jamfør preseterist
Artikkelside

lege 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’

Betydning og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
    Eksempel
    • oppsøke lege;
    • sende bud etter legen;
    • en allmennpraktiserende lege
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)
Artikkelside

juridikum

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (examen) juridicum

Betydning og bruk

juridisk embetseksamen
Artikkelside

teologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som har med teologi å gjøre
Eksempel
  • teologisk embetseksamen;
  • teologisk diskusjon
Artikkelside

haud

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av latin haud illaudabilis ‘ikke urosverdig’; jamfør laudabilis

Betydning og bruk

eldre betegnelse for nest beste karakter til embetseksamen
Eksempel
  • prestasjonen stod til haud
Artikkelside

cand.mag.-eksamen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lavere grad (1, 2) av humanistisk, matematisk-naturvitenskapelig eller samfunnsvitenskapelig embetseksamen; jamfør cand.mag.
Artikkelside

grunnfag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: laveste trinn til historisk-filosofisk eller samfunnsvitenskapelig embetseksamen;
til forskjell fra hovedfag og mellomfag
Eksempel
  • grunnfag i statsvitenskap
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

embetseksamen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for universitetseksamen som kravdest for visse stillingar og embete
Artikkelside

teologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld teologi
Døme
  • teologisk embetseksamen;
  • teologiske spørsmål
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

advokat

substantiv hankjønn

Uttale

advokaˊt

Opphav

av latin advocare ‘tilkalle’

Tyding og bruk

  1. person med juridisk embetseksamen som har løyve til å hjelpe andre i rettslege saker;
    Døme
    • rådføre seg med ein advokat
  2. i overført tyding: forkjempar, ivrig talsmann
    Døme
    • ein god advokat for masseidretten

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
Artikkelside

juridikum

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (examen) juridicum

Tyding og bruk

juridisk embetseksamen
Artikkelside

haud

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av latin haud illaudabilis ‘ikkje urosverdig’; jamfør laudabilis

Tyding og bruk

eldre nemning for nest beste karakter til embetseksamen
Døme
  • få ein god haud
Artikkelside

cand.mag.-eksamen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lågare grad (1, 2) av humanistisk, matematisk-naturvitskapleg eller samfunnsvitskapleg embetseksamen;
jamfør cand.mag.
Artikkelside

grunnfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: lågaste steg til historisk-filosofisk eller samfunnsvitskapleg embetseksamen;
til skilnad frå hovudfag og mellomfag
Døme
  • ta norsk grunnfag
Artikkelside

praktikum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

praktisk presteutdanning etter teologisk embetseksamen
Artikkelside

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)
Artikkelside