Artikkelside

Nynorskordboka

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein lækjar	lækjaren	lækjarar	lækjarane
ein lege	legen	legar	legane

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
dokter
Døme
- søkje lege;
- sende bod etter legen
- - fastlege
  - overlege
  - øyrelege
brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)
- - dyrlege
  - tannlege

Faste uttrykk

lege i spesialisering
lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
forkorting LIS
ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
ho er lege i spesialisering i nevrologi