Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

dogg 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

dugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dǫgg

Betydning og bruk

vanndamp fra lufta som har fortettet seg ved avkjøling
Eksempel
  • doggen på marka;
  • forsvinne som dogg for sola
Artikkelside

dugg 2

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • ikke det/et dugg
    (etter svensk) ikke det minste
    • hun er ikke det dugg overrasket;
    • jeg husket ikke et dugg av pensum
Artikkelside

dogge 2, dugge

verb

Opphav

norrønt dǫggva; av dogg (1

Betydning og bruk

dekke eller bli dekket med dogg (1
Eksempel
  • det dogger på vinduene;
  • brilleglassene dogget
Artikkelside

danne seg

Betydning og bruk

Se: danne
  1. bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen;
    Eksempel
    • det dannet seg kø ved billettluka;
    • det danner seg dugg på ruta;
    • det kommer til å danne seg skorpe på såret
  2. få en viss mental forestilling (2) eller oppfatning
    Eksempel
    • danne seg et bilde av situasjonen;
    • slite med å danne seg en mening om noe;
    • komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne
Artikkelside

sol 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sól; beslektet med latin sol

Betydning og bruk

  1. lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
    Eksempel
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bestemt form entall: sola (1 slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
    Eksempel
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • sola stod høyt på himmelen;
    • sola gikk ned bak fjellet;
    • vi så ikke sola i hele ferien
  3. sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
    Eksempel
    • Melkeveiens myriader av soler
  4. stråling fra sola (1;
    Eksempel
    • det er sol i dag;
    • ligge rett ut i sola;
    • få sola i øynene;
    • han tåler ikke sol
  5. lysende punkt
    Eksempel
    • få en smell så en ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noe eller noen som gir lykke
    Eksempel
    • hun er en sol

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold;
    framtredende plass
  • etter regn kommer sol
    etter sorg kommer glede
  • forsvinne som dugg for sola
    bli borte raskt og sporløst
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    være snar til å glemme og tilgi
  • intet nytt under solen
    ikke noe nytt;
    ingen forandring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når man snakker om sola, så skinner den
    sagt når en nylig omtalt dukker opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i et solarium (1)
Artikkelside

danne

verb

Opphav

jamfør hvordan og likedan

Betydning og bruk

  1. få noe til å oppstå, lage (1)
    Eksempel
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • det er behov for å danne en teori
  2. gi noe en bestemt form eller et bestemt utseende, forme (1)
    Eksempel
    • de dannet en sirkel;
    • solstrålene danner en vifte
  3. Eksempel
    • danne et nytt politisk parti;
    • danne et aksjeselskap;
    • statene har dannet en allianse
  4. Eksempel
    • danne grunnlaget for vurderingen;
    • hendelsene danner et mønster;
    • danne baktropp;
    • danne utgangspunkt for en diskusjon

Faste uttrykk

  • danne seg
    • bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen;
      oppstå
      • det dannet seg kø ved billettluka;
      • det danner seg dugg på ruta;
      • det kommer til å danne seg skorpe på såret
    • få en viss mental forestilling (2) eller oppfatning
      • danne seg et bilde av situasjonen;
      • slite med å danne seg en mening om noe;
      • komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne
Artikkelside

ikke det/et dugg

Betydning og bruk

(etter svensk) ikke det minste;
Se: dugg, dugg
Eksempel
  • hun er ikke det dugg overrasket;
  • jeg husket ikke et dugg av pensum
Artikkelside

forsvinne

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

bli borte, komme bort
Eksempel
  • forsvinne som dugg for sola;
  • forsvinne i vrimmelen;
  • hun forsvant for meg;
  • han er sporløst forsvunnet;
  • forsvinn!
Artikkelside

bedugget, bedugga

adjektiv

Uttale

bedugˊget

Opphav

av foreldet bedugge ‘dekke med dugg’

Betydning og bruk

lettere beruset
Eksempel
  • beduggede nittenåringer på nachspiel
Artikkelside

rosmarin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin av ros ‘dugg’ og marinus ‘hav-'

Betydning og bruk

velluktende plante i leppeblomstfamilien, Rosmarinus officinalis
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

duge

duga

verb

Opphav

norrønt duga; samanheng med dyd og dyktig

Tyding og bruk

  1. vere brukande, gagne;
    Døme
    • dette duger ikkje stort
    • treet duger ikkje til vyrke
  2. vere flink eller sterk nok, vere før (1, 1)
    Døme
    • duge til jobben
  3. Døme
    • han dugde ikkje teie lenger
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere
Artikkelside

mone, monne

mona, monna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt muna; jamfør mon

Tyding og bruk

  1. gjere verknad;
    duge, hjelpe, forslå
    Døme
    • det monar lite;
    • ta i så det monar
  2. vekse, auke;
    gå framover;
    kome seg
    Døme
    • det monar jamt

Faste uttrykk

  • mone på
    skunde på, drive på
Artikkelside

dygd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dygð, av duge; jamfør dyd

Tyding og bruk

  1. moralsk verdifull eigenskap;
    Døme
    • sparsemd er ei dygd;
    • dei kristne dygdene;
    • den største av alle dygder
  2. det å ikkje ha hatt samleie;
  3. vilje til god moral;

Faste uttrykk

  • ei dygd av nødvendigheit
    tvingande nødvendig
  • miste dygda
    • ha samleie for første gong
      • gå inn for å miste dygda på neste fest
    • miste uskulda
      • Noreg har mista dygda
Artikkelside

dyd

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt dygð femininum, same opphav som dygd; samanheng med duge

Tyding og bruk

  1. moralsk verdifull eigenskap;
    Døme
    • det er ein dyd å vere hjelpsam;
    • dydar og laster;
    • kristne dydar
  2. det å ikkje ha hatt samleie;
  3. vilje til god moral;

Faste uttrykk

  • ein dyd av nødvendigheit
    tvingande nødvendig
  • miste dyden
    • ha samleie for første gong
      • gå inn for å miste dyden på neste fest
    • miste uskulda
      • Noreg har mista dyden
  • sant for dyden!
Artikkelside

udott

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør engelsk undought ‘duglaus person’; truleg samanheng med duge

Tyding og bruk

Døme
  • få udott på seg
Artikkelside

bele 3

bela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bila ‘svikte, gje etter, mangle’

Tyding og bruk

  1. ikkje duge;
    slå feil;
    svikte
  2. Døme
    • det belar inkje her
Artikkelside

dyktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med duge

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein dyktig musikar;
    • ha ein dyktig stab
    • brukt som adverb
      • framsyninga var dyktig gjennomført
  2. i stand til, før (1, 1)
  3. brukt som adverb: veldig (2), svært
    Døme
    • bli dyktig lei av alt maset
Artikkelside

døgenikt

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk dögen ‘duge’ og nichts ‘ingenting’

Tyding og bruk

doven og udugeleg person
Døme
  • vere ein latsabb og ein døgenikt;
  • din døgenikt!
Artikkelside

forslå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Tyding og bruk

vere nok, rekke til;
Døme
  • dette forslår lite;
  • hjelp som forslår
Artikkelside
Side 1 av 3