Artikkelside

Bokmålsordboka

dogge 2, dugge

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å doggedoggerdoggahar doggadogg!
doggethar dogget
å duggeduggerduggahar duggadugg!
duggethar dugget
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
dogga + substantivdogga + substantivden/det dogga + substantivdogga + substantivdoggende
dogget + substantivdogget + substantivden/det doggede + substantivdoggede + substantiv
den/det doggete + substantivdoggete + substantiv
dugga + substantivdugga + substantivden/det dugga + substantivdugga + substantivduggende
dugget + substantivdugget + substantivden/det duggede + substantivduggede + substantiv
den/det duggete + substantivduggete + substantiv

Opphav

norrønt dǫggva; av dogg (1

Betydning og bruk

dekke eller bli dekket med dogg (1
Eksempel
  • det dogger på vinduene;
  • brilleglassene dogget