Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
116 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe
Artikkelside

viserur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ur (2

Betydning og bruk

(armbånds)ur med visere;
til forskjell fra sifferur
Artikkelside

steinur

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ur (1 (med store steiner)
Artikkelside

urfisk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utdødd, fiskelignende virveldyr fra oldtiden;
jamfør ur- (1)
Artikkelside

urete, uret

adjektiv

Betydning og bruk

om terreng: med ur (1 eller mye stein
Eksempel
  • stien går i et urete parti ved vannet
Artikkelside

ure

verb

Opphav

av ur (1

Betydning og bruk

bygge eller dekke med (større) steiner
Eksempel
  • ure opp en mur;
  • ure ned kjøttet
Artikkelside

urbefolkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

befolkning som består av ett eller flere urfolk i et område
Eksempel
  • urbefolkningen i Amazonas
Artikkelside

uravstemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skriftlig avstemning i organisasjon eller forening der alle medlemmene har stemmerett;
jamfør ur- (3)
Eksempel
  • lønnsavtalen ble godkjent ved uravstemning
Artikkelside

uradel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

adel (1) med adelskap fra svært gammel tid;
jamfør ur- (1)
Artikkelside

taffelur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

utsmykket ur (2 til å ha stående for eksempel på et bord
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside

visarur

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør ur (2

Tyding og bruk

(armbands)ur med visarar;
til skilnad frå sifferur
Artikkelside

urbefolkning

substantiv hokjønn

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

befolkning som består av eitt eller fleire urfolk i eit område
Døme
  • urbefolkninga i Amerika
Artikkelside

urfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utdøydd, fiskeliknande virveldyr frå oldtida;
jamfør ur- (1)
Artikkelside

urdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. dyr frå urtida;
    jamfør ur- (1)
  2. eldre nemning for eincella dyr;
Artikkelside

urete, urdete

adjektiv

Tyding og bruk

om terreng: med ur (1 eller mykje stein
Døme
  • ein gard med brattlendt og urete utmark
Artikkelside

ure, urde

ura, urda

verb

Opphav

av ur (1

Tyding og bruk

byggje eller dekkje med (større) steinar
Døme
  • urde opp ein mur;
  • urde ned dei døde
Artikkelside

uravrøysting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skriftleg avrøysting i organisasjon eller foreining der alle medlemene har røysterett;
jamfør ur- (3)
Døme
  • lønsavtala vart godkjend ved uravrøysting
Artikkelside

uradel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

adel (1) med svært gammalt adelskap;
jamfør ur- (1)
Artikkelside

ur 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk
Artikkelside
Side 1 av 7