Nynorskordboka
urete, urdete
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| urdete | urdete | urdete | urdete |
| urete | urete | urete | urete |
Tyding og bruk
om terreng: med ur (1 eller mykje stein
Døme
- ein gard med brattlendt og urete utmark
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| urdete | urdete | urdete | urdete |
| urete | urete | urete | urete |