Nynorskordboka
urete, urdete
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
urdete | urdete | urdete | urdete |
urete | urete | urete | urete |
Tyding og bruk
om terreng: med ur (1 eller mykje stein
Døme
- ein gard med brattlendt og urete utmark
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
urdete | urdete | urdete | urdete |
urete | urete | urete | urete |