Bokmålsordboka
ure
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ure | urer | ura | har ura | ur! |
| uret | har uret | |||
| urte | har urt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ura + substantiv | ura + substantiv | den/det ura + substantiv | ura + substantiv | urende |
| uret + substantiv | uret + substantiv | den/det urede + substantiv | urede + substantiv | |
| den/det urete + substantiv | urete + substantiv | |||
| urt + substantiv | urt + substantiv | den/det urte + substantiv | urte + substantiv | |
Opphav
av ur (1Betydning og bruk
bygge eller dekke med (større) steiner
Eksempel
- ure opp en mur;
- ure ned kjøttet