Bokmålsordboka
tambak
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tambak | tambaken | tambaker | tambakene |
Opphav
gjennom portugisisk fra malayisk tambaga ‘kopper’Betydning og bruk
- gullfarget messing, brukt i billige smykker og ur
- stort, simpelt lommeur (av tambak (1))