Nynorskordboka
urdyr
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit urdyr | urdyret | urdyr | urdyra |
Opphav
av ur- (1)Tyding og bruk
i fleirtal: dei første dyra som kom til;
dei (nolevande) lågastståande dyra;
amøbar