Avansert søk

303 treff

Bokmålsordboka 132 oppslagsord

Te

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet tellur

tepose

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk tea bag

Betydning og bruk

liten papirpose med te (1, 1) nok til å trekke en kopp te (1, 2)

te seg

Betydning og bruk

oppføre seg;
Se: te
Eksempel
  • vite hvordan en skal te seg

fare fram

Betydning og bruk

oppføre seg;
te seg;
Se: fare
Eksempel
  • fare hardt fram mot noen;
  • fare fram som en villmann

føre seg

Betydning og bruk

te seg, oppføre seg;
framgå, framtre;
Se: føre
Eksempel
  • du må føre deg med verdighet;
  • han fører seg med selvsikkerhet og autoritet

belaste

verb

Uttale

belasˊte

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. legge tyngde eller press på;
    utsette for en viss påkjenning;
    Eksempel
    • belaste en bjelke;
    • belaste en muskel;
    • han er belastet med en rekke verv;
    • være arvelig belastet med noe
    • brukt som adjektiv:
      • et hardt belastet strømnett;
      • kriminelt belastede ungdommer;
      • tungt belastede rusmiddelmisbrukere;
      • et belastende arbeid, både fysisk og mentalt
  2. Eksempel
    • belaste en konto

Faste uttrykk

  • belastet begrep
    negativt ladet begrep (1)
    • planøkonomi har blitt et belastet begrep

befrukte

verb

Uttale

befrukˊte

Opphav

fra tysk; opprinnelig av latin fructus ‘frukt, grøde’

Betydning og bruk

  1. bringe hannlig kjønnscelle sammen med hunnlig kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det vokser fram et nytt individ;
    Eksempel
    • sædcellen befrukter eggcellen;
    • bier befrukter blomster
    • brukt som adjektiv:
      • befruktede egg
  2. i overført betydning, ofte som adjektiv: gi impulser;
    inspirere, stimulere
    Eksempel
    • ulike fagområder som virker befruktende på hverandre;
    • et samarbeid som er gjensidig befruktende

teselskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. selskap der det blir servert te
  2. i overført betydning med nektelse: brukt for å karakterisere en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • krig er ikke noe teselskap

andante 1

substantiv hankjønn

Uttale

andanˋte

Opphav

substantivering av andante (2

Betydning og bruk

  1. musikkstykke, sats som skal spilles andante (2
  2. mindre del av musikkstykke som spilles andante (2;

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

  1. finnes, eksistere;
    om person: leve
    Eksempel
    • det er ikke mer mat i kjøleskapet;
    • det var en gang en konge;
    • det var ingenting å finne;
    • hadde det ikke vært for alt søppelet, ville området vært en perle;
    • han er ikke mer
  2. holde til på et sted;
    oppholde seg;
    komme
    Eksempel
    • ha et sted å være;
    • de er i utlandet;
    • jeg skal være der hele dagen;
    • bli værende lenge et sted;
    • sommeren er her;
    • hun er ute og går;
    • han var ute et øyeblikk;
    • de har vært på tur;
    • jeg er straks tilbake
  3. foregå, finne sted
    Eksempel
    • når skal møtet være?
    • de hadde meldt kulde i uka som var
  4. befinne seg i en bestemt situasjon eller tilstand, på et bestemt nivå, trinn eller lignende
    Eksempel
    • være sammen om noe;
    • være i sekstiårsalderen;
    • de var i samme situasjon;
    • hvilken side i boka er du på?
  5. (opprinnelig) høre hjemme;
    komme fra
    Eksempel
    • de er fra Førde;
    • huset var fra 1800-tallet
  6. bli i samme posisjon eller tilstand over en viss tid;
    ikke bli rørt eller gjort noe med
    Eksempel
    • det kan være til i morgen;
    • la dem være i fred!
    • det får heller være
    1. brukt i konjunktiv (1):
      • fred være med deg!
  7. te seg, arte seg;
    forholde seg
    Eksempel
    • en god måte å være;
    • hvordan er det med deg?
    • det er som jeg sier;
    • være for en sak;
    • være imot et forslag;
    • være med på noe;
    • vær så snill!
    • brukt i konjunktiv (1):
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  8. ville si;
    føre med seg;
    Eksempel
    • de vet virkelig hva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjentatt subjekt, for å understreke en vanlig forestilling knyttet til dette ordet
    Eksempel
    • et ord er et ord;
    • krig er krig;
    • fjelluft er nå fjelluft, da
  10. brukt som kopula: kunne klassifiseres eller beskrives som
    Eksempel
    • være lærer;
    • hun var flyger;
    • alle har vært barn en gang;
    • være frisk;
    • alle var glade;
    • jeg er heldig;
    • han er 40 år;
    • sykkelen er ny;
    • boka er lettlest;
    • dette var godt!
    • genseren er av ull;
    • butikken er åpen;
    • to og to er fire;
    • klokka var fire
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Eksempel
    • det var du som sa det;
    • hva er det som står på?
    • det er i morgen de kommer
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som betegner bevegelse eller overgang til et nytt sted eller en ny tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Eksempel
    • hun er forsvunnet;
    • de var gått;
    • han er blitt syk;
    • opplysningene var kommet fram
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Eksempel
    • hun er sett;
    • de var tatt for tyveri

Faste uttrykk

  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le
  • være eller ikke være
    • eksistere eller ikke eksistere;
      overleve eller ikke
      • for havbruket handler dette om å være eller ikke være
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikke eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • oppgjøret kan bli et være eller ikke være for norsk jordbruk
  • være til
    finnes, eksistere
  • være ved

Nynorskordboka 171 oppslagsord

Te

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet tellur

tepose

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk tea bag

Tyding og bruk

liten pose av papir med nok te (1, 1) til å bryggje ein kopp te (1, 2)

oppdregen

adjektiv

Opphav

av dra opp eller oppdra

Tyding og bruk

  1. som er dregen opp
    Døme
    • oppdregne kjoleermar
  2. som er streka eller trekt opp
    Døme
    • oppdregne grenser;
    • ei oppdregen linje
  3. om flaske med kork: opna
    Døme
    • oppdregne brusflasker
  4. som nokon har lært opp til å te seg på ein viss måte;
    Døme
    • ho er strengt oppdregen;
    • dei er dårleg oppdregne

oppdradd, oppdratt

adjektiv

Opphav

av oppdra

Tyding og bruk

som er lært opp til å te seg på ein viss måte;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein godt oppdradd elev;
    • godt oppdradde elevar
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • eleven er godt oppdradd;
    • elevane er godt oppdradd

oppdra, oppdrage

oppdraga

verb

Opphav

etter tysk erziehen; etter latin educare

Tyding og bruk

lære (barn) opp til å te seg på ein viss måte og rette seg etter normene i miljøet dei veks opp i;
oppsede;
Døme
  • oppdra ungane til gode borgarar;
  • dei er oppdregne til å vere sjølvstendige;
  • dei oppdrog barna til å bli krigarar
  • brukt som adjektiv:
    • ein oppdragande effekt

teselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. selskap der det blir servert te
  2. i overført tyding med nekting: brukt for å karakterisere ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • revolusjon er ikkje noko teselskap

feige

feiga

verb

Opphav

av feig

Tyding og bruk

te seg feigt eller unnvikande
Døme
  • feige unna ansvaret

Faste uttrykk

  • feige ut
    la vere å gjere noko (på grunn av feigskap);
    trekkje seg
    • ho feigar ikkje ut i alpinbakkane

bananas

adverb

Uttale

banaˊnas

Opphav

av engelsk go bananas (berre i fleirtal)

Faste uttrykk

  • gå bananas
    te seg utstyrleg;
    gå amok
    • tilskodarane gjekk bananas etter sigeren;
    • desse aksjane kan gå heilt bananas

gjerast

verb

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    Døme
    • gjerast som ein er glad
  2. vere i emning, lage seg til, utvikle seg (positivt), vekse fram, mognast
    Døme
    • ungdomen gjerstveks (fint) til;
    • osten står og gjerst
  3. Døme
    • vinteren gjerst kald

Faste uttrykk

  • gjerast på
    skape seg til;
    gjere med vilje eller på trass
    • du gjerst på å søle

åt 2

preposisjon

Opphav

norrønt at

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle mot eit mål;
    bort til, inn til, fram til;
    mot
    Døme
    • kome seg åt land i uvêret;
    • gå bort åt veggen;
    • setje seg åt bordet;
    • reise åt byen;
    • fare åt VM;
    • åt kvelden;
    • dra åt seg mykje pengar
  2. brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon;
    til
    Døme
    • han laga det åt meg;
    • skal å tale åt henne
  3. brukt for å uttrykkje at ei handling, hending eller stode er til nytte (eller ulempe) for nokon;
    for
    Døme
    • det er plass åt alle;
    • det høver åt henne;
    • det er godt nok åt dei;
    • arbeide åt seg sjølve
  4. brukt for å uttrykkje tilhøyrsel;
    til
    Døme
    • åkeren åt grannen;
    • andletet åt den gamle;
    • framtida åt kystfolket
  5. brukt i kausale konstruksjonar: på grunn av;
    av, for
    Døme
    • flire åt noko;
    • vere sint åt noko
  6. brukt som adverb: med (eller frå) kvarandre
    Døme
    • leiast åt;
    • følgjast åt;
    • hjelpast åt;
    • skiljast åt
  7. brukt som adverb: til, nær til, imot, innpå
    Døme
    • leggje åt;
    • halde åt;
    • dra åt;
    • bite åt
  8. brukt som adverb: i ferd med
    Døme
    • han er åt og slår
  9. brukt som adverb: i veg
    Døme
    • bere åt;
    • vere åt;
    • det var berre eg som var åt, dei andre var heime
  10. brukt som adverb i uttrykk for å undersøkje eller spørje seg føre;
    etter
    Døme
    • høyr åt om han kan kome;
    • sjå åt så du får sitje!

Faste uttrykk

  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • gjere åt
    • skade, tyne
      • han gjorde åt seg
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder);
      trolle
      • gjere åt for ei sykje
  • gå åt
    miste livet;
    stryke med;
    omkome