Bokmålsordboka
tellur
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tellur | telluret | tellur | telluratellurene |
Opphav
fra nylatin tellurium; av latin tellus ‘jorda’Betydning og bruk
gråhvitt, halvmetallisk grunnstoff (1) med atomnummer 52;
kjemisk symbol Te