Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

fryse fast

Betydning og bruk

sitte fast, ikke være til å rikke;
Se: fryse
Eksempel
  • stigen frøs fast i bakken;
  • ordene frøs fast i halsen hennes

pal 2

adverb

Faste uttrykk

  • stå/sitte/ligge pal
    stå, sitte eller ligge urørlig;
    ikke rikke seg
    • ligge pal i senga;
    • trafikken stod pal i to timer;
    • de sitter pal og følger med

fryse 1

verb

Opphav

norrønt frjósa

Betydning og bruk

  1. bli til is, bli dekket av is, stivne;
    bli frostskadd, lage tele
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • vannledningen er frosset;
    • potetene hadde frosset i kulda
  2. få til å fryse (1, 1);
    kjøle noe ned til temperatur under frysepunktet for konservering;
    Eksempel
    • plukke bær og fryse dem ned
  3. i overført betydning: stoppe noe, sette noe i en uendret tilstand;
    legge på is
    Eksempel
    • fryse medlemskapet;
    • prisene ble frosset inntil videre;
    • partene besluttet å fryse avtalen
  4. plaget av kulde, føle seg kald
    Eksempel
    • jeg fryser;
    • fryse på føttene;
    • fryse i hjel;
    • fryse seg nesten fordervet
  5. i overført betydning: skjelve som av kulde;
    Eksempel
    • jeg frøs ved tanken på ulykken

Faste uttrykk

  • fryse bildet
    om film: stanse, sette på pause
    • fryse bildet for å studere detaljene
  • fryse fast
    sitte fast, ikke være til å rikke
    • stigen frøs fast i bakken;
    • ordene frøs fast i halsen hennes
  • fryse inne
    bli omringet av is, særlig om båt
  • fryse på
    begynne å bli frost, bli tele eller rim
    • det har frosset på i natt
  • fryse til
    • bli helt dekket med is eller stiv som is
      • vannet frøs til over natta
    • i overført betydning: bli helt urørlig
      • han frøs til;
      • ansiktet frøs til
  • fryse ut
    være kjølig og avvisende mot noen;
    utestenge noen
    • han ble fullstendig frosset ut
  • når helvete fryser til is
    aldri eller med svært liten sannsynlighet
    • jeg gir meg først når helvete fryser til is

stå/sitte/ligge pal

Betydning og bruk

stå, sitte eller ligge urørlig;
ikke rikke seg;
Se: pal
Eksempel
  • ligge pal i senga;
  • trafikken stod pal i to timer;
  • de sitter pal og følger med

urikkelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke lar seg rikke, urokkelig

likke

verb

Betydning og bruk

røre på, bevege;
flytte (seg) smått;
Eksempel
  • likke på hodet i takt med musikken;
  • likke en stein

rugge

verb

Opphav

norrønt rugga

Betydning og bruk

  1. bevege seg fram og tilbake på samme sted;
    sette i gyngende bevegelse;
    Eksempel
    • båten rugget;
    • sitte og rugge i stolen;
    • han har rugget barnet i søvn
  2. få til å flytte seg;
    Eksempel
    • rugge en stein
  3. gå med voggende gange
    Eksempel
    • han rugget oppover bakken;
    • hun kom ruggende

rokke 2

verb

Opphav

beslektet med rykke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lasset var ikke til å rokke;
    • sitte og rokke (på seg)flytte, rugge urolig på seg
  2. bli usikker, la seg overtale
    Eksempel
    • ikke la seg rokke i sin overbevisning

rikke

verb

Opphav

samme opprinnelse som vrikke

Betydning og bruk

  1. bevege, flytte, rokke
    Eksempel
    • det var umulig å rikke lasset;
    • sleden rikket seg ikke;
    • nåla på vekta har ikke rikket på seg
  2. i overført betydning: få til å endre mening
    Eksempel
    • når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke;
    • ingen av partene har rikket på seg

Nynorskordboka 15 oppslagsord

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. om trekkdyr: som ikkje vil røre seg;
    som ikkje vil rikke seg av flekken
    Døme
    • den sta hesten ville ikkje dra lasset;
    • det staaste muleselet i stallen
  2. om menneske: som held fast på meining eller handlemåte, og ikkje vil endre den;
    Døme
    • ho er sta og held på sitt;
    • vere sta på noko

Faste uttrykk

  • sta som eit esel
    særs sta
    • far er sta som eit esel

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    • skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    • rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    • lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    • ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    • skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    • ta bort i
    • kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    • gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle

pal 2

adverb

Faste uttrykk

  • stå/sitje/liggje pal
    stå, sitje eller liggje urørleg;
    ikkje rikke seg
    • han stod pal og følgde med;
    • dei sit pal framfor skjermen;
    • ho låg pal i senga

lede, lee

leda, lea

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg to ord i norrønt, i tydinga ‘bøye’ liða, i tydinga ‘røre ved’ hliða ‘vike til sida’

Tyding og bruk

  1. røre på, bevege (særleg lem eller ledd)
    Døme
    • lede føtene;
    • kan du lede på øyra?
    • han leda på seg
  2. røre ved, rikke, flytte;
    Døme
    • steinen var så stor at eg fekk ikkje leda han

Faste uttrykk

gnette

gnetta

verb

Opphav

samanheng med gneste og knette

Tyding og bruk

  1. flytte seg litt;
    rikke (seg)
    Døme
    • han gnatt ikkje av flekken
  2. Døme
    • det gnatt ikkje (ordet) i han

Faste uttrykk

  • gnette frå kvarandre
    sprekke, losne

stå/sitje/liggje pal

Tyding og bruk

stå, sitje eller liggje urørleg;
ikkje rikke seg;
Sjå: pal
Døme
  • han stod pal og følgde med;
  • dei sit pal framfor skjermen;
  • ho låg pal i senga

nite

nita

verb

Opphav

norrønt hníta ‘støyte borti, råke’

Tyding og bruk

  1. stikke, smerte, verkje
    Døme
    • det neit i ryggen
  2. kome av flekken;
  3. i uttrykk
    Døme
    • nite auga i, påfeste auga på

likke

likka

verb

Opphav

av ledd; jamfør leke (4

Tyding og bruk

røre på, bevege;
flytte (seg) smått;
Døme
  • likke ein stein;
  • likke på hovudet

urikkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje til å rikke;
Døme
  • urikkeleg vedtak, avgjerd, prov, føresetnad;
  • gå på med urikkeleg vilje;
  • stå urikkeleg (fast) på sitt

rigle 1

rigla

verb

Opphav

samanheng med rikke

Tyding og bruk

  1. stå ustøtt, rugge
  2. Døme
    • rigle tanna laus