Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
fryse fast
Betydning og bruk
sitte fast, ikke være til å rikke
;
Se:
fryse
Eksempel
stigen frøs fast i bakken
;
ordene frøs fast i halsen hennes
Artikkelside
pal
2
II
adverb
Faste uttrykk
stå/sitte/ligge pal
stå, sitte eller ligge urørlig
;
ikke rikke seg
ligge pal i senga
;
trafikken stod pal i to timer
;
de sitter pal og følger med
Artikkelside
fryse
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
frjósa
Betydning og bruk
bli til is, bli dekket av is, stivne
;
bli frostskadd, lage tele
Eksempel
vannet frøs til is
;
vannledningen er frosset
;
potetene hadde frosset i kulda
få til å
fryse
(
1
I
, 1)
;
kjøle noe ned til temperatur under
frysepunktet
for konservering
;
dypfryse
Eksempel
plukke bær og fryse dem ned
i overført betydning
: stoppe noe, sette noe i en uendret tilstand
;
legge på is
Eksempel
fryse medlemskapet
;
prisene ble frosset inntil videre
;
partene besluttet å fryse avtalen
plaget av kulde, føle seg kald
Eksempel
jeg
fryser
;
fryse
på føttene
;
fryse
i hjel
;
fryse seg nesten fordervet
i overført betydning
: skjelve som av kulde
;
grøsse
Eksempel
jeg frøs ved tanken på ulykken
Faste uttrykk
fryse bildet
om film: stanse, sette på pause
fryse bildet for å studere detaljene
fryse fast
sitte fast, ikke være til å rikke
stigen frøs fast i bakken
;
ordene frøs fast i halsen hennes
fryse inne
bli omringet av is,
særlig
om båt
fryse på
begynne å bli frost, bli tele
eller
rim
det har frosset på i natt
fryse til
bli helt dekket med is
eller
stiv som is
vannet frøs til over natta
i overført betydning
: bli helt urørlig
han frøs til
;
ansiktet frøs til
fryse ut
være kjølig og avvisende mot noen
;
utestenge noen
han ble fullstendig frosset ut
når helvete fryser til is
aldri
eller
med svært liten sannsynlighet
jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside
stå/sitte/ligge pal
Betydning og bruk
stå, sitte eller ligge urørlig
;
ikke rikke seg
;
Se:
pal
Eksempel
ligge pal i senga
;
trafikken stod pal i to timer
;
de sitter pal og følger med
Artikkelside
urikkelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke lar seg rikke, urokkelig
Artikkelside
likke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
røre på, bevege
;
flytte (seg) smått
;
rikke
(1)
;
pusle
(
1
I
, 1)
Eksempel
likke på hodet i takt med musikken
;
likke en stein
Artikkelside
rugge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rugga
Betydning og bruk
bevege seg fram og tilbake på samme sted
;
sette i gyngende bevegelse
;
gynge
(
2
II
, 1)
,
vogge
(
2
II)
Eksempel
båten
rugget
;
sitte og
rugge
i stolen
;
han har rugget barnet i søvn
få til å flytte seg
;
rikke
(1)
,
rokke
(
2
II
, 1)
Eksempel
rugge
en stein
gå med voggende gange
Eksempel
han
rugget
oppover bakken
;
hun kom
ruggende
Artikkelside
rokke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
rykke
Betydning og bruk
rikke
,
rugge
(2)
Eksempel
lasset var ikke til å
rokke
;
sitte og
rokke
(på seg)
–
flytte, rugge urolig på seg
bli usikker, la seg overtale
Eksempel
ikke la seg
rokke
i sin overbevisning
forandre
,
svekke
,
undergrave
rokke
ved den vedtatte lære
Artikkelside
rikke
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
vrikke
Betydning og bruk
bevege, flytte, rokke
Eksempel
det var umulig å
rikke
lasset
;
sleden
rikket
seg ikke
;
nåla på vekta har ikke rikket på seg
i overført betydning: få til å endre mening
Eksempel
når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke
;
ingen av partene har rikket på seg
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
sta
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
om trekkdyr: som ikkje vil røre seg
;
som ikkje vil rikke seg av flekken
Døme
den sta hesten ville ikkje dra lasset
;
det staaste muleselet i stallen
om menneske: som held fast på meining eller handlemåte, og ikkje vil endre den
;
sjølvrådig
,
stri
(
2
II
, 3)
,
vrang
(5)
Døme
ho er sta og held på sitt
;
vere sta på noko
Faste uttrykk
sta som eit esel
særs sta
far er sta som eit esel
Artikkelside
røre
2
II
røra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrǿra
Tyding og bruk
lede
, rikke (særleg lem)
Døme
han kunne ikkje røre beina
;
ho torde ikkje røre ein finger
blande masse
eller
væske med sleiv, tvore
eller liknande
Døme
røre i gryta
;
rør saman egg og sukker
;
han rørte smøret inn i deigen
blande bær og sukker saman
Døme
far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene
;
skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
brukt som adjektiv:
pannekaker med rørte blåbær
ta på
;
kome borti
Døme
røre ved noko
;
ikkje rør kniven!
han rørte ikkje maten
ha med å gjere
Døme
pengane i banken skal vi ikkje røre
;
ho rører ikkje alkohol
tale utan eigenleg meining
;
tulle, tøyse, vase
Døme
kva er det du rører om?
han rørte mykje i fylla
gjere inntrykk på
;
gripe
(4)
;
jamfør
rørt
Døme
bli rørt til tårer
;
forteljinga rørte oss
Faste uttrykk
røre opp
skiple
, uroe
han ville ikkje røre opp i den gamle saka
;
diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
rote opp frå grunnen av
;
kvervle opp
han rørte opp botnfallet
røre på seg
lede på seg
;
mosjonere
vi burde røre på oss meir
ta til å gjere seg gjeldande
opposisjonen har begynt å røre på seg
røre seg
flytte seg, lede seg
leppene dine rører seg medan du les
;
ungane fekk røre seg rundt i klasserommet
;
teksten rører seg mellom notid og framtid
skje, hende
ho skriv om det som rører seg i tida
;
kva rører seg i hovudet ditt?
røre ved
ta bort i
kome inn på
;
nemne
debatten rørte ved fleire viktige tema
gjere kjenslemessig inntrykk på
;
bevege
(2)
hendinga rørte ved noko i alle
Artikkelside
pal
2
II
adverb
Faste uttrykk
stå/sitje/liggje pal
stå, sitje eller liggje urørleg
;
ikkje rikke seg
han stod pal og følgde med
;
dei sit pal framfor skjermen
;
ho låg pal i senga
Artikkelside
lede
,
lee
leda, lea
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
opphavleg to ord i
norrønt
, i tydinga ‘bøye’
liða
, i tydinga ‘røre ved’
hliða
‘vike til sida’
Tyding og bruk
røre på, bevege (særleg lem eller ledd)
Døme
lede
føtene
;
kan du
lede
på øyra?
han leda på seg
røre ved, rikke, flytte
;
lirke
(1)
Døme
steinen var så stor at eg fekk ikkje leda han
Faste uttrykk
ikkje lede på ein finger
ikkje gjere noko
;
ikkje lyfte ein finger
lede seg
røre seg
eg høyrer noko ledar seg
Artikkelside
gnette
gnetta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gneste
og
knette
Tyding og bruk
flytte seg litt
;
rikke (seg)
Døme
han gnatt ikkje av flekken
knette
,
kneppe
(
1
I)
Døme
det gnatt ikkje (ordet) i han
Faste uttrykk
gnette frå kvarandre
sprekke, losne
Artikkelside
stå/sitje/liggje pal
Tyding og bruk
stå, sitje eller liggje urørleg
;
ikkje rikke seg
;
Sjå:
pal
Døme
han stod pal og følgde med
;
dei sit pal framfor skjermen
;
ho låg pal i senga
Artikkelside
nite
nita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hníta
‘støyte borti, råke’
Tyding og bruk
stikke, smerte, verkje
Døme
det neit i ryggen
kome av flekken
;
rikke
;
gnette
(1)
i
uttrykk
Døme
nite auga i, på
–
feste auga på
Artikkelside
likke
likka
verb
Vis bøying
Opphav
av
ledd
;
jamfør
leke
(
4
IV)
Tyding og bruk
røre på, bevege
;
flytte (seg) smått
;
rikke
;
pusle
(
1
I
, 1)
Døme
likke ein stein
;
likke på hovudet
Artikkelside
urikkeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje til å rikke
;
fast
,
stø
(
3
III)
,
uforanderleg
Døme
urikkeleg
vedtak, avgjerd, prov, føresetnad
;
gå på med
urikkeleg
vilje
;
stå
urikkeleg
(fast) på sitt
Artikkelside
rigle
1
I
rigla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
rikke
Tyding og bruk
stå ustøtt, rugge
vrikke
,
rikle
(1)
Døme
rigle tanna laus
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100