Bokmålsordboka
urikkelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
urikkelig | urikkelig | urikkelige | urikkelige |
Betydning og bruk
som ikke lar seg rikke, urokkelig
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
urikkelig | urikkelig | urikkelige | urikkelige |