Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

seng

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Betydning og bruk

  1. møbel (med utstyr) til å sove i eller hvile på
    Eksempel
    • ligge i senga og sove;
    • et hotell med 100 senger;
    • skifte på senga;
    • jeg legger meg litt på senga og hviler;
    • barna skal være i seng til klokka åtte;
    • det er på tide å gå til sengs;
    • hun ligger til sengs med influensa
  2. Eksempel
    • lage en seng av granbar
  3. underlag, for eksempel i matretter
    Eksempel
    • fisken ble servert på en seng av grønnsaker
  4. Eksempel
    • så én seng med gulrot og én med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    ligge med;
    ha samleie med
  • holde senga
    være syk og sengeliggende
    • jeg er syk og må holde senga i dag
  • ta noen på senga
    • besøke noen før de har stått opp
    • overrumple noen
Artikkelside

salat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘noe saltet’; av latin sal ‘salt’

Betydning og bruk

  1. matrett av hakkede grønnsaker i dressing (ofte også med andre ingredienser som frukt-, kjøtt- eller fiskebiter)
    Eksempel
    • spise salat til lunsj;
    • servere en salat til middagsretten
  2. (kjøkken)plante av slekta Lactuca;

Faste uttrykk

  • gresk salat
    salat (1) med blant annet fetaost, oliven og tomater
  • italiensk salat
    salat (1) av blant annet kålstrimler, kokt skinke, gulrot og majones
  • tråkke i salaten
    gjøre eller si noe upassende;
    dumme seg ut
Artikkelside

rad 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rǫð

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som er plassert eller følger ved siden av eller etter hverandre;
    Eksempel
    • så gulrot i rader;
    • begå en rad tyverier;
    • hun har utgitt en rad bøker
  2. rekke av sitteplasser
    Eksempel
    • de forreste radene i teateret var utsolgt;
    • flyet har 24 rader
  3. omgang (1, 5) på strikketøy eller hekletøy
    Eksempel
    • mønsteret går over åtte rader

Faste uttrykk

  • i/på rad
    sammenhengende, etter hverandre
    • hun snublet to ganger i rad;
    • laget vant sluttspillet for tredje år på rad
  • i/på rekke og rad
    etter eller ved siden av hverandre
    • målene kom på rekke og rad i kampen;
    • bussene står i rad og rekke
Artikkelside

pisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra slavisk

Betydning og bruk

  1. redskap med en reim eller lignende festet i den ene enden til å slå med;
    Eksempel
    • få smake pisken
  2. hårflette

Faste uttrykk

  • pisk eller gulrot
    enten tvang eller lokkemiddel
    • hva fungerer best for å få oss til å velge miljøvennlig, pisk eller gulrot?
  • pisk og gulrot
    både tvang og lokkemiddel
    • regjeringen skifter mellom pisk og gulrot avhengig av målgruppe
  • under pisken
    herset med;
    kuet
Artikkelside

morkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, beslektet med Möhre ‘gulrot’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for hattsopper i flere slekter og familier
Eksempel
  • kamskjell med morkler

Faste uttrykk

  • ekte morkel
    sopp i slekta Morchella med blekbrun eller beige hatt
Artikkelside

italiensk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Italia og italienere
Eksempel
  • en italiensk avis

Faste uttrykk

  • italiensk salat
    salat (1) av blant annet kålstrimler, kokt skinke, gulrot og majones
Artikkelside

gulrot

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør rot (1

Betydning og bruk

  1. toårig skjermplante med kantete, stivhåret stengel og findelte blader;
    Daucus carota
  2. rødgul, spiselig rot av gulrot (1)
    Eksempel
    • servere kokt gulrot;
    • raspede gulrøtter
  3. i overført betydning: lokkemiddel;
    Eksempel
    • de gode tilbudene var en gulrot for å lokke kunder til butikken;
    • cupen er en gulrot for oss

Faste uttrykk

  • pisk eller gulrot
    enten tvang eller lokkemiddel
    • hva fungerer best for å få oss til å velge miljøvennlig, pisk eller gulrot?
  • pisk og gulrot
    både tvang og lokkemiddel
    • regjeringen skifter mellom pisk og gulrot avhengig av målgruppe
Artikkelside

pisk og gulrot

Betydning og bruk

både tvang og lokkemiddel;
Sjå: gulrot, pisk
Eksempel
  • regjeringen skifter mellom pisk og gulrot avhengig av målgruppe
Artikkelside

pisk eller gulrot

Betydning og bruk

enten tvang eller lokkemiddel;
Sjå: gulrot, pisk
Eksempel
  • hva fungerer best for å få oss til å velge miljøvennlig, pisk eller gulrot?
Artikkelside

italiensk salat

Betydning og bruk

salat (1) av blant annet kålstrimler, kokt skinke, gulrot og majones;
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

tanne

tanna

verb

Opphav

norrønt tanna

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tanne på ei gulrot
  2. Døme
    • dei stod og tanna om dette utan å gje seg
Artikkelside

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som tysk Bund ‘knippe, samskipnad, lag’; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. noko einsarta som er samla tett og halde saman med band eller liknande;
    Døme
    • ein bunt med gulrot;
    • ta med seg ein boge og ein bunt pilar
  2. samling av einsarta smale, lange ting som opptrer parallelt
    Døme
    • ein bunt strålar;
    • ein bunt med nerveceller

Faste uttrykk

  • heile bunten
    alle saman;
    heile gjengen
Artikkelside

seng

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Tyding og bruk

  1. møbel (med utstyr) til å sove i eller kvile på
    Døme
    • liggje i senga og sove;
    • hotellet har 100 senger;
    • har du reidd opp senga?
    • eg legg meg litt på senga og kviler;
    • han prøver å vere i seng før midnatt;
    • det er på tide å gå til sengs;
    • ho er oppe av senga etter operasjonen
  2. Døme
    • lage ei seng av granbar
  3. underlag, til dømes i matretter
    Døme
    • fisken vart servert på ei seng av grønsaker
  4. Døme
    • så ei seng med gulrot og ei med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    liggje med;
    ha samleie med
  • halde senga
    vere sjuk og sengeliggjande
    • eg måtte halde senga eit par dagar
  • ta nokon på senga
    • besøkje nokon før dei har stått opp
    • overrumple nokon
Artikkelside

så 4

verb

Opphav

norrønt sá

Tyding og bruk

  1. leggje korn eller frø i jorda
    Døme
    • så (korn, frø);
    • nybrotet vart sådd til med timotei
    • fordele frø i sårader
      • så gulrot
    • strø ut
      • så kunstgjødsel
  2. leggje spira til
    Døme
    • så hat, tvil;
    • som ein sår, skal ein hauste
Artikkelside

snitte 2

snitta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snitte hol i noko;
    • snitte borken av eit tre – skave, telgje;
    • snitte av ei brødskive;
    • snitte opp ei gulrot
  2. stryke heilt innåt
    Døme
    • snitte gatehjørna i full fart
  3. gje fantord;

Faste uttrykk

  • snitte opp
    sprette eller skjere opp;
    opne
    • snitte opp ein pose
Artikkelside

salat

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘noko salta’; av latin sal ‘salt’

Tyding og bruk

  1. matrett av hakka grønsaker i dressing (ofte òg med andre ingrediensar som frukt-, kjøt- eller fiskebitar)
    Døme
    • ete salat til lunsj;
    • det høver godt med salat til fiskeretten
  2. kjøkenplante av slekta Lactuca;

Faste uttrykk

  • gresk salat
    salat (1) med blant anna fetaost, oliven og tomatar
  • italiensk salat
    salat (1) av mellom anna kålstrimlar, kokt skinke, gulrot og majones
  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. bunden form eintal: den delen av ei plante som går ned i jorda;
    plante med særleg godt utvikla underjordisk del
    Døme
    • gulrot;
    • knipperot;
    • kålrot;
    • tepperot;
    • tyrirot;
    • bjørka har lange røter;
    • avleggjaren slo rot;
    • skogen rotna på rot;
    • frå rot til topp – frå nedst til øvst
  2. Døme
    • hårrot;
    • tannrot;
    • tungerot
  3. fast tak, grunn(lag);
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • rota til alt vondt;
    • tankane slo rot – festa seg, fekk grobotn
  4. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • kvadratrot;
    • kubikkrot;
    • rota av 16 er 4
  5. i språkvitskap: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i; jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
Artikkelside

rad 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫð

Tyding og bruk

  1. noko eller nokon som er plassert eller følgjer ved sida av eller etter kvarandre;
    linje;
    Døme
    • han skreiv ei heil rad lesarbrev i avisa;
    • så gulrot i rader
  2. rekkje av sitjeplassar
    Døme
    • dei fremste radene i teateret;
    • dei kule jentene sit alltid på bakarste rad
  3. omgang (1, 5) på strikketøy eller hekletøy
    Døme
    • mønsteret byrjar med ti rader glattstrikk

Faste uttrykk

  • i/på rad
    samanhengande, etter kvarandre
    • spelaren vann for fjerde gong på rad;
    • dei mista bussen to gonger i rad
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje
Artikkelside

pisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå slavisk

Tyding og bruk

  1. reiskap med ei reim festa i den eine enden til å slå med;
    Døme
    • få smake pisken
  2. hårflette
    Døme
    • parykk med pisk

Faste uttrykk

  • pisk eller gulrot
    anten tvang eller lokkemiddel
    • skal dei bruke pisk eller gulrot for å sikre at planen held?
  • pisk og gulrot
    både tvang og lokkemiddel
    • det blir ivra for kommunesamanslåingar med både pisk og gulrot
  • under pisken
    hersa med;
    kua
Artikkelside

morkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, samanheng med Möhre ‘gulrot’

Tyding og bruk

samnemning for hattsoppar i fleire slekter og familiar
Døme
  • risotto med morklar

Faste uttrykk

  • ekte morkel
    sopp i slekta Morchella med bleikbrun eller beige hatt
Artikkelside
Side 1 av 3