Bokmålsordboka
morkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en morkel | morkelen | morkler | morklene |
Opphav
fra tysk, beslektet med Möhre ‘gulrot’Betydning og bruk
fellesbetegnelse for hattsopper i flere slekter og familier
Eksempel
- kamskjell med morkler
Faste uttrykk
- ekte morkelsopp i slekta Morchella med blekbrun eller beige hatt